Litt ettersommer

Nydelige farger sammen. Det er rett inntil terrassen min. Den lilla klematisen lager en levende skjerm foran sittegruppen min.

De gule rosene har nå blomstret i langt over en måned. De kommer stadig med nye knopper. Det gjør også sommerblomstene bortenfor. (Husker ikke navnet på dem.)

I forgrunnen skimtes et blad fra den ene squash-planten min, som forskyner meg med modle squash hver uke.

Tomm Kristiansens andakt i dag

Jeg hørte Tomm Kristiansens andakt i radioen i morges og måtte bare dele den med flere. (Tomm er
mangeårig journalist i NRK. Har vært korrespondent i Afrika i lengre tid og har dekket midtøsten. Han var i radioens nyhetsavdeling mens jeg jobbet i Kirkerådet. Han var av de første som behandlet kirken som et reelt nyhets-tema. Han hadde bakgrunnskunnskap og og krevde skikkelige begrunnede svar. Jeg har alltid likt ham godt og lest hans bøker fra Afrika og om Jesus.)

"Jesus trodde at jorda var flat. Han hadde knapt sett havet. Han visste ikke om verdensrommet. Han trodde, som alle andre, at himmelen var et seil spent over jorda, og overfor der et nytt seil. Paradiset var øverst, på det sjuende seilet, i den sjuende himmel.

Hvor mye veier et ord fra en slik mann, to tusen år senere? Faktisk ganske mye. Ikke om kjernefysikk og himmelrommets bevegelser, men om det levde livet. Jeg har sett på hva han sa og hva han gjorde. Jeg har undersøkt hvordan han behandlet mennesker og hva som skjedde når han møtte urett. Da er han til å bli klok på.
Det står mye rart om kvinner i Bibelen. De skal tie i forsamlingen og underordne seg menn. Jeg snur meg bort og prøver heller å få øye på mannen i skitten kjortel, der han vandrer i sandaler langs Galileas støvete landeveier.
Der går han, sammen med kvinner. De går ikke bakerst, de er ikke tatt med som kokker og vaskehjelper. Det er dem han diskuterer livets store spørsmål med. Det var det ingen andre i samtiden som gjorde. Det var uhørt, og det irriterte de mannlige disiplene. Han løftet kvinnene som ingen andre gjorde, og slik ble Jesus en outsider. Han var ikke til å stole på. Det visste enhver religiøs autoritet.
Jo mer jeg har lest om ham, jo vanskeligere er han blitt. Jeg tror ikke han og jeg kunne blitt gode kamerater. Han er for streng og uhøflig og for konfronterende. Han stiller umulige krav alle kan se man ikke kan innfri. Jeg verken vil eller kan følge ham. Selg alt, og gi til de fattige. Vend det andre kinn til. Synd ikke mere.
Jeg tror heller ikke han hadde valgt mitt selskap, om han kom vandrende opp gjennom to tusens års historie. Og til bispemøtets store middag ville nok en stol bli stående tom. Han ville ikke festet med dem, heller.
Jeg kan føle hans nærvær i kirken, og samtidig avstanden. Det er vel noe med denne kirkelige, saktmodige orden, pyntet i gull og glassmalerier som ikke er hans stil. Han tar meg ikke i hånden, men dytter meg mot kirkeveggen. Jeg, som har alt på det rene. Som betaler min skatt og putter penger i alle bøsser. Jeg, solidarisk, miljøvennlig og medlem av Amnesty. Kan han ikke plage noen andre?
Så kommer det: "Det du har gjort mot en av disse mine minste søsken, det har du gjort mot meg." Hvem er det han mener? Er det båtflyktningene? Trekkspillerne fra Romania? De langbeinte jentene fra Nigeria? Er det de vanskelige barnevernsungene? Folk med rare diagnoser?
Ja, det er visst dem. Han stiger inn i historien og sier at dette er folka hans. Nå som før. Der nede i Midt-Østen levde han et fattig og farlig liv blant okkupanter og flyktninger, prostituerte og fiskere, quislinger og bønder. Følg meg!
Er det mitt ansvar? Jeg innrømmer det blank: Det blir for mye. Kan han tilgi det?
"Ja," sier han, "det kan jeg."Det var vel den eneste gangen jeg så ham smile."

Tomm Kristiansen

Sommer i Sandefjord

I går ble det virkelig sommer her i Sandefjord.  Plutseoig var det 25 grader varmt. I dag har det vært sol hele dagen. Tassen peser rundt og ligger helt flat i de skyggenehan finner. Der liker jeg meg også best.

I en krukke på terrasse-trappen har stemorsblomstene fra i forfjor sådd seg for andre året på rad og skapt en flott bukett med små fioler.

Peonene har brukt fire sesonger på å etablere seg og vokse til. Men i sommer blomstrer de for fult

En stor opplevelse

Torsdag kveld i siste uke hadde jeg en flott opplevelse. Jeg var på "multikulturell kveld i Fjell kirke i Drammen. Vi kom litt tidlig. Etterhvert fyltes kirken helt full av mennesker i alle aldere, ulike hudfarger og klesdrakter. Praten gikk livlig. Det var tydelig at folk kjente hverandre og trivdes der.

På første rad satt satt soknepresten og prosten med den lokale imamen mellom seg. Biskop Per Arne Dahl i Tunsberg bispedømme, satt foran oss sammen med en  skoleklasse. Han hadde vært på besøk i Drammen den uken.

Etter et nydelig klaverstykke fikk vi se fortellingen "Abraham og Ibrahim - i Bibelen og Koranen". 

Fortellingen om Abraham blir regnet som kilden til vår jødisk/kristne og muslimske fellesarv. Den er spekket av dramatikk og sterke følelser: sjalusi og lojalitet, opprør og underkastelse, kall og ofring. I denne nylagde produksjonen blir den bibelske fortellingen speilet mot den koranske versjonen. Samtidig drar fortellerne Per Jostein Aarsand og Mehda Zolfaqari inn lignelser fra nåtid og fra egne erfaringer. Ved å gjøre dette, utforsker de en av de mest sentrale fortellingene som binder tre verdensreligioner sammen, men som samtidig har vært kilden til splittelse, konflikt og krig dem imellom. De er profesjonelle fortellere, og har sine røtter i henholdsvis kristen og muslimsk tradisjon.

Dette var en fascinerende opplevelse. Mye er likt og en del detaljer er ulikt fortalt i de to hellige
bøkene. Fremføringen var gjort så levende, med små avbrudd der beretningene hadde ulik form.

Etter dette sang en skoleklasse fra Fjell skole noen sanger om samme tema, Abraham. Den siste sangen var tydelig om Abraham som stamfar for tre religioner den jødiske tro, den muslimske tro og den kristne tro. Under siste vers som handlet om at disse tre ber til den samme Gud (Jahve, Allah og Gud) står tre av guttene foran klassen i bønnestilling som uttrykker ulikheten.

Læreren som selv var humanetiker fortalte at i klassen var det 2 kristne, en buddhist og 17 muslimer. Disse hadde jobbet hele dagen med å forberede sangene sine og prate om at biskopen var på besøk i kirken i deres bydel. Så hadde de laget små hilsener til han med tekster de syntes var viktig. Ting de gjerne ville at biskopen skule ta med seg og tenke på. Hver enkelt av barna kom så frem etter tur og ga sitt råd til Per Arne Dahl. 

Jeg opplevde denne kvelden som veldig håpefull. Vi er ofte redde for avstand mellom etniske nordmenn og innvandrere. Vi er redd for religiøse motsetninger. Denne kvelden viste meg hvordan systematisk arbeid og en lyttende , inkluderende holdning i såvel skole som kirke og i den kommende moskeen,  kan skape et miljø der alle føler seg verdsatt og hjemme.

Da jeg kom hjem ble jeg sittende å tenke på det jeg hadde fått oppleve. Vi har nettopp feiret pinse. I gammel kristen tradisjon betraktes pinsen som motsatsen til beretningen om Babels tårn. i Babel ble menneskenes språk splittet opp til stor forvirring. i Pinsen snakket disiplene slik at alle forsto dem, uansett språklig bakgrunn. Det ble en enhet.

Slik opplevde jeg også denne kvelden i Fjell kirke. Med all vår ulikhet og forskjell i bakgrunn, opprinnelig nasjonalitet og tro, ble det en enhet, en omsorg for hverandre og en glede også over ulikhetene.

Vrihassel

Vri-hasselen er nå i full blomst. 

Raklene nesten lyser i ettermiddagssolen.

Det går mot lysere tider.

Bildet ble tatt sist helg. 
For en måned siden kom det ikke noe sol inn på terrassen min. Solen gikk ned før den kom langt nok rundt huset.

Nå er solen kommet så høyt at den når helt inn på hele terrassen kl 15:00. Det er deilig. Gjett om Tassen nøt å kunne hoppe opp i stolen og nyte dette.

Godt nytt år 2015

Dette året har vært godt. Livet rusker i oss innimellom, men når jeg ser tilbake er det mange gleder som stikker frem som minner.

David er med når Nina flytter

Kristin hadde fått fast ansettelse som leder for et asylmottak i Larvik. Hun kunne dermed begynne å se etter egen leilighet for familien etter å ha bodd svært trangt noen år. Så i vår flyttet Zubari og hun, David og Wiliam inn i en god leilighet i Vardenlia her i Sandefjord.

Ca en måned senere flyttet Nina med sønnen Ludvig fra Tønsberg og til Ringkollen. De bor nå ca 250 meter fra Kristins familie. David,som begynte på skolen i høst, går på samme skole som Ludvig.
Området de bor i har blokkbebyggelse med godt utbyggde lekeplasser, fotballbane, skog og er nært til sjøen.

På forsommeren hjalp jeg til med å få plantet en del krukker hos begge (på terrassen og utenfor).
Maria bor på den andre siden av byen i annen etasje i en endre villa. Hun disponerer hagen der fritt, og har skapt mye fint.



Ingolf (mitt fadderbarn) hadde barnedåp i Kristiansand der han nå bor. På forsommeren giftet han og Sunniva seg også. Det var svært hyggelig å få være med på begge begivenhetene.

Også i år ha dataveiledning på Ranvik eldresenter fylt en formiddag i uken for meg. Dette er en

hyggelig og svært sosial aktivitet. - Akkurat som Bryggekapellet der jeg fortsatt leder driften. I år hadde vi markering av et 10-årsjubileum.

Keltisk kors laget av forstenet torv.

Sommerens Korsveiforum var ved Grimstad. Veldig hyggelig å være sammen med 250 gode venner til inspirerende program, flott sommervarme og fine omgivelser. Spesielt hyggelig var det å ha med Marte og Torbjørn fra vår egen menighet her i Sandefjord. Det ble bare de dagene jeg reiste bort i sommer.



Derfor var det fint  å bli med på en busstur rundt i Irland i september. Mer om den turen finnes her: Tur til Irland











Nå rett før jul hadde jeg med med alle mine barn med sine eldste barn på musikal-forestilling på Folketeateret i Oslo. Vi så forestillingen "Billy Elliot" om en gruvearbeidersønn som egentlig skulle bokse, men som begynte å danse (bygget på en sann historie. Alle,såvel voksne som barn, var veldig begeistret. For barna var jo hele turen spennende med buss gjennom byen fram og tilbake tol onkel Mortens leilighet. Der ble de foret før hjemreisen.

På julaften var Nina, Ludvig, Morten og jeg på gudstjeneste i Sandar kirke.














Tassen og jeg har hatt mange fine stunder i vårt samboerska også i år.


Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt år.

Allehelgensdag

For kort tid siden feiret vi allehelgensdag og halloween. Jeg søkte derfor litt informasjon om dette:

"Allehelgensdag er en merkedag på primstaven den 1. november. Den liturgiske fargen er hvit. Den norske kirke markerer den hvite fargen fordi vi gleder oss over hva de døde har betydd for oss, og over at de nå er hos Gud.

Tradisjonen med å kle seg ut på halloween kommer av All hallows eve, og betyr Alle helgeners aften. Denne feiringen kan føres tilbake til den keltiske Samhain.

I motsetning til halloween, handler ikke allehelgensdag om spøkelser og døde mennesker som går igjen. I kristendommen tror vi ikke på at mennesker går igjen, verken som fortapte sjeler eller som reinkarnerte skikkelser. Derimot tror vi at den døde er hos Gud." (Kirkeaktuelt.no)

"I mange kirker holdes det en minnegudstjeneste på Allehelgensdag. Navnene på menighetens døde det siste året leses opp og vi sier takk til Gud for dem som har gjort livet vårt rikere samtidig som vi ber om hjelp i sorgen nå som de ikke lenger er til. (Bibel.no)

Ut fra dette begynte jeg å tenke gjennom hvilke mennesker som har betydd mye for meg i utviklingen av min kristne tro. i tillegg til mine foreldre , var det nok først og fremst min konfirmantprest Stephan Tschudi. Han var spennende og veldig kulturåpen. Han ga oss ung en utrolig tillit og støtte.  Senere traff jeg ham igjen som rektor på Universitetets Praktisk Teologiske seminar og som frivillig medarbeider i Kirkens Bymisjon alltid like uredd og progressiv.

Edin Løvås

Jeg var nok heldig som møtte flere prester med åpne sinn og sterkt engasjement  for de svake i samfunnet. Jeg kunne nevne mange, men nøyer med med å fortelle om Møtet med Edin Løvås som nylig gikk bort  93 år gammel. Jeg traff ham første gang på Sandom retreatsenter i begynnelsen av 70-tallet. Han var mannen bak den norske retreatbevegelsen, med tilbud om stille uker i meditasjon over Jesu liv. Han var selv pastor i Misjonsforbundet, men hadde inkludert elementer fra katolsk tidebønn og klostre og fra den ortodokse kirke. Han åpnet for meg et sterkt syn på den økumeniske kirkes betydning (at kirkene har masse felles til tross for sin oppsplittethet).  Han inspirerte meg også til mitt lange arbeid  med temaet stillhet i mange kirkelige sammenhenger.

Nå kommer vinteren

Glatte veier! Underkjølt regn i løpet av natten har gjort speilglatte. På vår morgentur traff Tassen og jeg traff vi en skolegutt som k om ned bakken på ryggen under sykkelen sin. En nabo strevde med å komme opp en liten skråning utenfor huset. Selv valgte jeg å gå i veikanten der gresset ga feste.

Litt ut på dagen - Og så kom sjøen også. Det fikk jo det glatte på veiene til å tine.

Novembertanker

Det er mørketid og daglig regn. Hagen ser mest ut som et takras. Bladløst og vissent. Jeg har fulgt rådet om å la mye av det visne bladverket ligge til beskyttelse for plantene som
ligger i dvale under. Dette passer meg godt fordi det dette våde kjølige været i liten grad passer for meg å være for mye ute i. (kroppen blir for spastisk.) Jeg blir veldig trøtt om dagen og trenger lengre hvilepauser.

Men ut fra disse observasjonene har jeg begynt å tenke at dette som den årlige syklusen. Plantene trenger på en måte denne tiden for å fornye seg. Under de visne bladene skjer det en viktig prosess. Menge planter trenger denne tiden for å utvikle knopper og "samle krefter". Noen frø er helt avhengig av denne tiden og også frost for at skallene skal mykna opp  og frøet bli i stand til å spire når varmen og lyset igjen kommer er en viktig tid, en del av den.

Kanskje vi mennesker/jeg også skulle se denne tiden som en mulighet til rekreasjon og fornyelse. Jeg vil prøve å snu min irritasjon over tretthet til å nyte muligheten til hvile. Kanskje dulle litt med meg selv ved å lage hyggelig atmosfære. Og virkelig kjenne på pausens mulighet. Det er tid for ro og hvile.

Kanskje kan dette hjelpe meg gjennom en mørketid jeg vanligvis missliker.

Ute i hagen mellom alt det visne ser jeg jo knoppene som allerede danner seg klar for våren.

Sommerettermiddag i oktober

I går spiste middag med chorizo-pølser, blomkål og selvdyrkede bønner. Satt på terrassen med blomster som er flottere enn noen gang. Tassen lå flat ved mine føtter og solte seg Vi er i oktober nå!

Høst ? i hagen.

 Sommeren er vel over, men gledene over hagen fortsetter. Det blomstrer fortsatt fint p terrassen og i den lille kjøkkenhagen kan jeg daglig hente meg bønner og bladpersille til middagen.

Grønnkål og reddiker ble spist opp av kålmark (en vakker hvit sommerfugl). Salaten ble spist av mordersnegler på et par tre timer. Neste år må jeg dette til mye med fiberduk

Tur til Irland

Jeg reiste til Irland 4. september og var der en uke. Ankom Dublin ved lunsj-tider. Vi var 20 med på denne turen som var arrangert i samarbeid med bladet VI OVER 60. I tillegg hadde vi med norsk reiseleder  og irsk guide.
Turen gikk rundt det meste av Irland med to dagers overnatting i hver hotell.

Testing av wisky

Første dagen reiste vi direkte videre tvers over landet mot vestkysten til Galway. Underveis var det
stopp og rundtur på et gammelt destilleri for whisky. On kvelden ble det tradisjonelt fish and ships.

Kylemore Abby

Dagen etter gikk turen nordover til Connemara. Et storslagent område med fjell, lyngheier og
torvmose. (Det siste var den stedlige guiden spesielt begeistret for). Vi stoppet på Kylemore Abby et slott med egen minnekirke bygget for byggherrens elskede kone. Vi spiste lunsj der. Kvelden ble avsluttet med Irsk aften med bl.a. riverdance.

Klippene ved Moher

Tredje dagen reiste vi sydover langs kysten og hadde et opphold ved klippene i Moher.Videoen over viser meg foran klippene. Laget med fototriks i senteret der. Spektakulær opplevelse med de 8 km lange klippene ut mot Atlanterhaver. 230 meter høy. Med store brenninger og

fuglefjell. Vi var der i strålende solskinn (noe vi hadde de fleste dagene.)
Om kvelden overnattet vi syd i Killarney.






Reklame for Guinnies øl var det over alt.

Med hest og kjerre

Fjerde dag var vi en rundtur i det området som kalles Ring of Kerry. Et område som varierer mellom karrig og frodig men mange middelhavs-planter (grunnet  klimaet som Golfstrømmen danner).
Tilbake i Killarney var vi med på en god times tur med hest og kjerre for å se deler av en lokal nasjonalpark.

Fargerik slepet krystall

Femte dagen gikk turen til Waterford over høyder/ fjell som ga panoramautsikt.Vi var også innom en fabrikk som laget  krystall.

Vi stoppet også  ved et gammelt kloster med både et "høykors" (steinkors med det keltiske sol-symbolet inn-flettet) og et av de mangfoldige gamle "rund-tårnene" som var en markering av et kloster fra 8-900 tallet.
Dette var ikke i programmet, men noe guiden flettet inn etter spesielt ønske fra meg.

Rundtårn

Høykors og guiden vår Jessie

Irland er tospråklig: Engelsk og Irsk 

Litt nederlenderes enn vi er vant til

Side fra Book of Kells

Siste to dagene var vi i hovedstaden, Dublin. På Veien dit var vi og så et stort hageanlegg.
I Dublin var vi en rundtur med bussen og gikk så noen timer for oss selv. Vi var bl.a. på Trinity Collage med Book of Kells. Dette er en håndskrevet bok skrevet mellom år 500-800 i klosteret i Kells.  Den er skrevet på pergament (kalveskinn), har 340 sider rikt illustrert med kalligrafi i mange farger samt gull. Teksten er de fire evangeliene på latin.

Sommer i Frydenlund 2014 nr. 2

Ettersom det er så evig lenge siden sist jeg sendte ut noe . på bloggen min, må jeg nå dele noen flere bilder og etter hvert også litt mer. 

De daglige morgen-turene med tassen, lot meg oppleve vårens utvikling i mitt nærmest nærmiljø på en særlig måte.
Jeg gikk mellom rekkene på de små gangveiene. Der så jeg hvordan enkelte planter kom fram dag etter dag.

Selv de små skuddene av bøk var enestående. De er så sarte og tynne i bladene at de virker rent gjennomsiktige.
Se de blanke og lysegrønne bladene.




Nedenfor et bilde jeg tok en morgen jeg plutselig oppdaget blomstringen på en edelgran som sto midt inne i en hekk. Jeg har aldri lagt merke til den før. Se de små hvite hannblomstene og de store røde hunnblomstene. Slik var de neste bare den morgenen. Snart var hannblomstene blitt gulbrune og visne, mens hunnblomstene etterhvert ble grønne og senere brune , lukkede kongle-emner.

.



































Rett bortenfor fant jeg denne buketten av fioler :

Hjemme i hagen begynte korea-rogner å blomstre med store fine hvite klaser