Årets 3. retreat ble på Lia gård i følge med Arnstein:

Korsvei hadde fordypningsdager på Risøya:
Etter noe regn ankomstdagen ser dere hvordan været var resten av tiden. Utsikten fra mitt rom mot sundet og lengst til venstre skimtes Lyngør. Knut grønnvik hadde bibeltimene - og litt senere på dagen var han med på samtalen under treet. Gode dager med både fornyelse av vennskap og etablering av hent nye.
Bryggekapellet:
Etter enda en fin sesong på Bryggekapellet takket Per Ramberg og jeg Ingrid berger Myhre som i sommer var fastvakt for oss i 5 uker.
Ingolf fikk meg med på noen flotte dager i Berlin. Jeg hadde ikke vært der før, men opplevde dagene som fantastiske. De som ikke hadde forstått at det var fotball VM der nettop da, var oss! Men jeg kan live at vi merket det.






Fysiske minner fra krigen med moderne kirke viet freden, i U-bahn fant vi minner fra mellomkrigstiden. Her venter vi på festmåtidet: Eisenbein mitt sauerkraut. Ikke noen bekjedne porsjoner nei. Men det var veldig godt
Både den nye og gamle arkitekturen imponerte!



Morten ved grillen på festkvelden. Godt og vel 2000 deltakere. Det var tent 30 griller og lagt frem koteletter, potetsalat m/ olivenolje og urter, grønn salar, halvstekte brød. Ved siden av bortet står kartonger meg eplemost. Etterpå var dt jorbær som vi dyppet i smeltet sjokolade. - en fantastisk avslutning på Korsvei 2005.





Et par opplevelser derfra:
Vi har 17. juni, det er fire dager til sola snur, sommeren er alvorlig forsinket, men denne helgen har den endelig bestemt seg for å komme. Og på brygga i Sandefjord er det et yrende liv. Kapellet står der med åpen dør, og hele 30 personer velger å benytte anledningen. Det gynger behagelig. I solveggen ute på benken sitter jeg og leser. Men det blir ikke mange sidene i boka denne fredagskvelden, for det er andre ting som tar oppmerksomheten min.
En jente på 10-11 år spør om hun og venninnene kan gå inn. De er pyntet og glade. Kanskje en fødselsdag med avslutning "på byen"? - Jeg legger merke til dem når de kommer innom for annen gang. Andektig tenner de lys. Plutselig hører jeg noe. Det er noe kjent – og vakkert…”Halleluja – halleluja…”
Jeg reiser seg forsiktig og titter inn i kapellet. Det er jentene. De synger ”Dine hender er fulle av blomster”. Så spør de om de kan låne salmebøkene fordi de kan bare 1. vers. Etterpå takker de pent (og jeg takker Herren)

Og..
Flere kvelder rett før stengetid kom hun inn, nikket og gikk rett inn. En kveld var hun redd at hun ikke rakk det. På veien ut sa hun litt gebrokkent: "Dere skjønner jeg bare måtte tenne et lys for søsteren min i (et sted i et Øst-Asiatisk land).
...
Med tårer nedover kinnene sa han: "De er godt å være her når livet er for vanskelig"



Kort oppsummering:
Sommerens tur gikk til Verdalen i Nord-Trøndelag der Morten og jeg (+ Ingolf) deltok på Korsvei-seminar sammen med ca. 200 andre. Fine temaer, mange gamle og nye bekjentskap, Olavs-spelet på Stiklestad. Traff Ingolf i Trondheim dit han kom med fly. - Etter seminaret var Morten og jeg turister og reiste via Røros med gruvebesøk og Alvdal med Aukrust-museet.

Fredag 19. desember 2003 Nå er Nina og Morten igjen en tur til Zanzibar/Tanzania. De feirer julen der etter et akrivt høstsemester på videregående. Morten og jeg har funnet en fin stil i vårt gutte-kollektiv. Selv reiser jeg også bort i julen.
Fredag 26. september høstens hverdager har etter hvert stabilisert rutinene her. Kristin kom til Norge for en uke siden og bor sammen med Nina i hennes hybel.
Medio august: Morten og Nina kom i tur og orden tilbake til Norge for å for å starte skolearbeidet på SVGS, Sandefjord videregående skole. Nina etter ett års pause fra skolen og Morten første år i videregående. -

Onsdag 2. juli Nå er safarigjengen passert grensen til Tanzania. Morten melder at det begynner å bli varmere. I Sandefjord er det sommer med grotid (se også forsiden):
Søndag 22. juni Kristin er ferdig med stusieåret. Barnehjemmet Boyo Mdogo har fått ett lite spebarn på knapt to uker, og venter ett til om kort tid.
Onsdag 18. juni Nina har hoppet bungi - jeg tror det er å hoppe i strikk - ut fra grensebroen mellom Zambia og Zimbabwe. Rett ved Victoria-fallene - 100 m. fall!
