2007 - busstur til Taizé

Grytidlig på St Hans reiste jeg sammen me Gunvor Vollund til Moss. Der ble vi med den 2 etasjers bussen som kom fra Oslo med resten av den norske gruppen ( de fleste ung). Nester stopp var i Gøteborg der en stor gruppe ungdommer kom på. Vi var igang med vår lange tur til Taiz´i Burgund i Sør-Frankrike. Etter ferden Helsingborg/Helsinør gikk det gret gjennom Danmark med tydelig ettermiddagstrafikk rundt København. Så på vei til neste ferge som skulle føre oss til Tyskaldt motorveier begynte det å ryke svart fra motoren. En "disel-dyse" var ødelagt. Etter masse mobilbruk var beskjeden: Søndag er det meste stengt og de redningsbiler/sjåfører som kunne hatt vakt var i streik. Å hjelpe oss ville våre streikebryteri! Kontakt med tysk Mercedes forklarte at vi kunne kjøre sakte ( minus en sylinder) til et et veksted i Hanburg. (Men vi skulle jo ikke dit!) Der ventet de på oss midt på natten, men vi pasasjerer bare sov videre.
Neste dag gikk det greit sydover, - til det virkelig begynte å spy ut røyk igjen. Et diselrør hadde ikke tålt reparasjonen, og sprutet disel uover en varm motor. Flere timer venting i grøftekanten før vi fikk hjelp.Det var varmt, men klimaanlegget virket ikke uten at motoren gikk. Derfor måtte vi ut av bussen. Flere var vakter lang motorveien der bilenne føk forbi i 110 - 140km/t.

Sjåførene våre drakk vann og ringte og maste.

Gunvor slapper av på den lille snippen av en grøftekand der vi kunne være.

Da vi kjørte videre ble det mest å sove til vi kom fem til Taizé vel 12 timer forsinket kl 02 om natten. Men etter frokost hadde vi tidebønn og nattverd på terrassen utenfor retaurantenb der vi spiste. Her er reiselederen Ulla.

Neste morgen, etter morgenbønnen i kirken (den første av tre tidebønner daglig). ble det frokost: En baguete med smør og marmelade og kaffe med melk. Man blir faktisk mett .

En liten vandring rundt i den lille landsbyen. Den gamle kirken som ble brukt av brødrene den første tiden, flere vakre partier og blomstrende detaljer:

Bror Bruna overtar nå mye av kontakten med skandinavia, etter at bror Johan (som er svensk)har hatt det ansvaret i mange år.

Retreat på Tomasgården høsten 2008

Helt i begynnelsen av september var en del av oss fra arbeidsgruppen i Stillhet i byen på en retreat på Tomasgården. Tomasgården ligger helt inne ved svenskegrensen øst for Halden. Det ligger vakkert til inne i skogen ved et lite vann. Den lille sittegruppen i "stillhetens hus", det huset vi bor i, har et stort vindu ut mot vannet. Mer om Tomasgåden finner du her: http://www.sandomstiftelsen.no/Tomasg/index.htm

Kapelletligger der rett ved siden av. Det er lite men akkurat med plass til alle gjestene og husfolket (vårt Vertskap).



Gunvor, Sølve og Oddbjørg

meg, Dag, Ragnhild og Turid

Detalj fra bordet på rommet mitt.

Fra den gamle hjemmesiden min

Her har jeg kopiert litt fra den forrige hjemmesiden min. Den var slik konstruert at de ferskeste beskrivelsene kom øverst. Derfor gjør det det i denne ooppføringen også.

2006
Årets 3. retreat ble på Lia gård i følge med Arnstein:

Korsvei hadde fordypningsdager på Risøya:
Etter noe regn ankomstdagen ser dere hvordan været var resten av tiden. Utsikten fra mitt rom mot sundet og lengst til venstre skimtes Lyngør. Knut grønnvik hadde bibeltimene - og litt senere på dagen var han med på samtalen under treet. Gode dager med både fornyelse av vennskap og etablering av hent nye.

Bryggekapellet:
Etter enda en fin sesong på Bryggekapellet takket Per Ramberg og jeg Ingrid berger Myhre som i sommer var fastvakt for oss i 5 uker.

Ingolf og jeg var på en forsommerferie i Berlin:
Ingolf fikk meg med på noen flotte dager i Berlin. Jeg hadde ikke vært der før, men opplevde dagene som fantastiske. De som ikke hadde forstått at det var fotball VM der nettop da, var oss! Men jeg kan live at vi merket det.

Brandenburger Tor med fotball-fest, på toppen av Reichtag og Ingolf som forsøker å finne den enkleste veien videre for meg.

Fysiske minner fra krigen med moderne kirke viet freden, i U-bahn fant vi minner fra mellomkrigstiden. Her venter vi på festmåtidet: Eisenbein mitt sauerkraut. Ikke noen bekjedne porsjoner nei. Men det var veldig godt
Både den nye og gamle arkitekturen imponerte! Det var noen deilige dager i Berlin, og jeg ønsker meg virkelig tilbake!

I April hadde jeg en uke Ignatiansk retrat på Tomasgården:

2005
Morten ved grillen på festkvelden. Godt og vel 2000 deltakere. Det var tent 30 griller og lagt frem koteletter, potetsalat m/ olivenolje og urter, grønn salar, halvstekte brød. Ved siden av bortet står kartonger meg eplemost. Etterpå var dt jorbær som vi dyppet i smeltet sjokolade. - en fantastisk avslutning på Korsvei 2005.

Fra St. Hans til midten av august var jeg mye engasjer i driften av Bryggekapellet i Sandefjord. I løpet av sesongen har 2 200 besøkt kapellet som var åpent hver kveld og to formiddager i uken. Tilbudet er primært et stille sted for ettertanke, meditasjon eller bønn. Noen slår også av en prat med de frivillige vertene. - Tre hverdager i uken er det et lite program på ca. 30 min. (musikk, klyrikk og en kort nattverdsstund). 7 bryllupe har vært holdt der, noen kom og reiste igjen i båt andre spasserte med hele brudefølget til den videre festen. Alle byens 7.-klassinger har vært der som en delav orienteringsdag om hvalfangsthistorien.
Et par opplevelser derfra:
Vi har 17. juni, det er fire dager til sola snur, sommeren er alvorlig forsinket, men denne helgen har den endelig bestemt seg for å komme. Og på brygga i Sandefjord er det et yrende liv. Kapellet står der med åpen dør, og hele 30 personer velger å benytte anledningen. Det gynger behagelig. I solveggen ute på benken sitter jeg og leser. Men det blir ikke mange sidene i boka denne fredagskvelden, for det er andre ting som tar oppmerksomheten min.
En jente på 10-11 år spør om hun og venninnene kan gå inn. De er pyntet og glade. Kanskje en fødselsdag med avslutning "på byen"? - Jeg legger merke til dem når de kommer innom for annen gang. Andektig tenner de lys. Plutselig hører jeg noe. Det er noe kjent – og vakkert…”Halleluja – halleluja…”
Jeg reiser seg forsiktig og titter inn i kapellet. Det er jentene. De synger ”Dine hender er fulle av blomster”. Så spør de om de kan låne salmebøkene fordi de kan bare 1. vers. Etterpå takker de pent (og jeg takker Herren)
Og..
Flere kvelder rett før stengetid kom hun inn, nikket og gikk rett inn. En kveld var hun redd at hun ikke rakk det. På veien ut sa hun litt gebrokkent: "Dere skjønner jeg bare måtte tenne et lys for søsteren min i (et sted i et Øst-Asiatisk land).
...
Med tårer nedover kinnene sa han: "De er godt å være her når livet er for vanskelig"

2004
Kort oppsummering:
Sommerens tur gikk til Verdalen i Nord-Trøndelag der Morten og jeg (+ Ingolf) deltok på Korsvei-seminar sammen med ca. 200 andre. Fine temaer, mange gamle og nye bekjentskap, Olavs-spelet på Stiklestad. Traff Ingolf i Trondheim dit han kom med fly. - Etter seminaret var Morten og jeg turister og reiste via Røros med gruvebesøk og Alvdal med Aukrust-museet.

2003
Fredag 19. desember 2003 Nå er Nina og Morten igjen en tur til Zanzibar/Tanzania. De feirer julen der etter et akrivt høstsemester på videregående. Morten og jeg har funnet en fin stil i vårt gutte-kollektiv. Selv reiser jeg også bort i julen.
Fredag 26. september høstens hverdager har etter hvert stabilisert rutinene her. Kristin kom til Norge for en uke siden og bor sammen med Nina i hennes hybel.
Medio august: Morten og Nina kom i tur og orden tilbake til Norge for å for å starte skolearbeidet på SVGS, Sandefjord videregående skole. Nina etter ett års pause fra skolen og Morten første år i videregående. -

Morten og jeg hadde først noen uke ferie sammen. Vi deltok i festivalen Korsvei 2003, i Seljord (se egen lenke) for deretter å reise over Haukeliseter til Sør-vestlandet . Haugesund, Ryfylke, Stavanger og Jæren i strålende vær ga nye inntrykk av mangfoldet i vårt eget land. ( flere bilder i albummet)
Onsdag 2. juli Nå er safarigjengen passert grensen til Tanzania. Morten melder at det begynner å bli varmere. I Sandefjord er det sommer med grotid (se også forsiden):
Søndag 22. juni Kristin er ferdig med stusieåret. Barnehjemmet Boyo Mdogo har fått ett lite spebarn på knapt to uker, og venter ett til om kort tid.
Onsdag 18. juni Nina har hoppet bungi - jeg tror det er å hoppe i strikk - ut fra grensebroen mellom Zambia og Zimbabwe. Rett ved Victoria-fallene - 100 m. fall!