søndag 26. juli 2009

Tilbake i Sandefjord etter ferien

Nå er jeg tilbake i Sandefjord etter ferien og sitter påterrassen og nyter kveldsstillheten. Solen er nå gått ned etter en flott, varm dag. Hagen er vakker med mye blomster:



Tidligere i dag har det vært fellesgudstjeneste for alle menighetene i byen på brygga Ved Bryggekapellet. Ca. 270 stykker tilstede. Med sang og liturgier ved katolikkene og preken ved pastoren i Metodistkirken. Vår egen prost ledet det hele.

fredag 24. juli 2009

Liten ekstraferie

Tok etter dagene på Korsvei en tre-dagers biltur med Ingolf til området ved Väneren i Sverige. Vi reiste først til Åmål og bodde på ungdomsherberge der. Heldigvis var det ikke plass for oss for mer enn en natt. Derfor flyttet vi over til en campinghytte som lå deilig til inne i en lite furuskog. Ingolf fikk seg flere bad der og vi spiste lunsjen ut i parken før vi hadde en fin båttur med sightseeing i omgivelsene.
Så reiste vi videre til Vännersborg og Trollhättan.



Stopp ved et lite sluseanlegg.
I Trollhättan brukte vi en regnværsdag til å gå på museer. Bl.a. Saabs bilmuseum
Jeg fant jo en drømmebil. En Saab 9-X BioHybrid Consept. Tilrettelagt for 100% etanol (0% co2). Med videokamera istedenfor bakspeil og kun små monitorer på dashbordet. Mmmmm
.

mandag 20. juli 2009

KORSVEI 2009

Nå er Korsvei 2009 gjennomført. Festivalen på Dyrsku i Seljord samlet flere enn noen gang - nesten 3000. Det ble nesten litt mange. Det ble vanskelig å finne igjen kjentfolk. Men en fantastisk opplevelse med det fulle sirkusteltet der gudstjenester og morgen og kveldsbønn samt andre arrangement ble gjennomført. Alle, også vi som bodde utenfor teltleiren, spiste i telt-tunene. Dette ga en god intergrering i og felleskap med ade andre deltakerne.

Særlig hyggelig var det at Ingolf også var med denne gangen.

Deserten på festkvelden lørdag

Bibeltimene til Ylva Eggehorn satte jeg selv mest pris på. talte Hun om den oppstandne Kristus, som ikke stilte seg opp med lyskastere for å proklamere begynnelsen til en ny verdensreligion, men sto på stranden og stekte fisk til sine sultne venner. Hvordan følger man etter en slik mann? Det ble noen fine samtaler under treet i Den stille hagen med henn i sentrum for en stor flokk tilhørere.

Shane Claibornes bibeltime: Johannes` disipler kommer og spør Jesus om han er Messias. Jesus svarer med å peke på alt som skjer i kjølvannet av ham: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
Kan vi bruke samme metode om noen spør om vi er kristne? Spurte Claiborne. Er det barmhjertighetsgjerninger vi som kristne er kjent for rundt omkring? Claiborne henviste til en undersøkelse fra USA hvor ikke-kristne ble bedt om å karakterisere kristne. De tre karakteristikkene som scoret høyest var anti-homo, fordømmende, hyklere. ”Vi har et aldri så lite imageproblem” sa Claiborne ironisk, før han fortsatte med å inspirere til et liv i tjeneste for vår neste.
Lørdagens Balubagikk med masse gøy i fult regnvår. Små og store festivalfolk løp, danset, gjøglet, solgte og kjøpte, lekte lo - og på to timer hadde de loppet hverandre for mer enn en halv million kroner til de to solidaritetsprosjektene på Korsvei 2009. Prosjektene vi skranglet penger inn til, var trosfrihet for Chin-folket i Burma og treplanting i Ghana til beste for klodens klima og lokalbefolkningen.Les mer om prosjektene. Prosjektene vi skranglet penger inn til, var trosfrihet for Chin-folket i Burma og treplanting i Ghana til beste for klodens klima og lokalbefolkningen.


Selv måtte jeg betale noen småjenter for å få bli fotografert sammen med denne vakre damen.

Flere bilder tatt av Lars Verket finnes her: http://korsvei2009.peregrinus.no/

søndag 5. juli 2009

“Nøysomhet står i grell kontrast til den misfornøydhetens kultur som bygger på at noe hele tiden må forbedres, siden deet ikke er bra som det er - de kan gjelde alt fra ens egen kropp til hjemmet, partneren, hagen, kjøkkenet eller alderen - alt skal gjøres om.
Her og der ser man derfor tendenser til å latterliggjøre mennesker som nyter det vanlige livet, som ikke bryr seg om noen kilos overvekt, blir værende i hjemlandet og ikke uavbrutt lengter til Provence, New York eller Toscana. De som har innsett at aldringen er fullstendig naturlig og overhodet ikke en sykdom.
Forestillingen om at mennesket ikke duger slik det er i seg selv, er altså blitt en lønnsom forretningsidé.”

Wickström, Owe (2008) Om godhet - medfølelse i en selvopptatt tid