Min sjel lov Herren

Da jeg luftet Tassen i morges kom jeg rundt nabohuset. Da strålte soloppgangen mot meg i all sin prakt. Tassen  sto stille og myste mot sola. Selv begynte jeg automatisk den bønnen jeg daglig starter dagen med (vanligvis etter at vi kommer hjem etter første luftetur):


"Min sjel lov Herren og alt som i meg er skal love Hans hellige navn"


"Jeg vil begynne denne dagen i tro, håp og kjærlighet til Gud.
Skaperen som har skapt meg og alle skapninger, universet og alt som lever.
Frelseren som døde for meg og sto opp for meg.
Ånden som skaper tro og lengsel i meg og gir meg kraft for denne dagen.


Herre Jesus Kristus, du som går ved min side, som våker når jeg sover:
Vær min Herre og veiviser denne dagen. 
La meg tjene deg og min neste og ditt skaperverk med den nådegaven
du har gitt meg, evner og muligheter du lar meg forvalte.
Forlat min skyld slik at jeg kan begynne på nytt denne dagen."


Da jeg var ferdig med å si dette, møtte naboen med sin hund. Det ble et hjertelig og hyggelig møte.
Før vi nådde hjem var de første morgenskyene (slik er det her i Vestfold) begynt å skygge for solen. Denne opplevelsen bærer jeg heldigvis med meg gjennom dagen.