En verdifull og tankevekkende opplevelse

. - Tidligere i dag kjøpte jeg Folk er folk fra en frossen kvinne. Mens jeg fant fram pengene pekte hun mot himmelen og sa "Jesus is comming" "Yes Hi is" svarte jeg. Med et bredt smil tilføyde hun: "He is im my hart" "In mine too" svarte jeg. - Da jeg hatte fylt bagasjerommet med varer og satte meg inn i bilen, så jeg hun sto og vinket til meg med et bredt smil. - En velsignelse i dagen.

Da jeg kom hjem leste jeg Jorunn A. Langmoens innlegg på Facebook:

Kan en tigger le? Er smil og latter sunt for enn tigger også? 
Jeg er blitt kjent med Dorina. Hun sitter på fortauet utenfor Oslo S hver dag - det må være grusomt kaldt. Jeg hutrer hvis jeg blir stående i tre minutter og vente på trikken. 
Jeg sier stort sett "hei" til alle tiggerne jeg går forbi, tenker at det er skuffende å ikke få så mye penger som man håper - men enda verre med fornedrelsen ved å sitte der (husker fortsatt godt Tarzans ord i fjor: "Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle bli en mann som sitter på fortauet og tigger") - og at hadde jeg sittet der, ville jeg satt pris på hvert eneste smil og "hei" jeg hadde fått. Men vi har lett for å tenke at hvis vi ikke gir penger så må vi se en annen vei, eller vi blir litt bistre - for det er liksom litt plagsomt for oss at de sitter der når vi ikke gir noe.
Jeg kan ikke hjelpe alle, men Dorina får litt av og til. Og hver dag får hun et varmt smil, et "hei" eller noe annet kroppsspråk - for vi har ikke så mange felles ord. Det hender jeg roper "hei Dorina!" på lang avstand, hvis jeg må løpe for å rekke et tog - og jeg får et herlig smil og vink tilbake.
I dag hadde jeg ikke penger i lomma, men da jeg krysset veien mot henne hørte jeg herlig sigøynermusikk lenger borte i gata - tonene inspirerte meg til å ta noen dansetrinn over gata på vei mot henne mens jeg lo og ønsket henne en god dag. Dorina lo med hele seg, klappet i hendene og velsignet meg høylydt. Jeg kjente ettervarmen fra latteren hennes lenge etterpå - og jommen tror jeg hun kjente på en ettervarme også, selv med baken mot det kalde fortauet.
Kjære venner, skal vi la det gå litt sport i å gjøre denne kalde vinteren litt varmere for dem vi møter. Det er ikke lommeboka som avgjør om folkene rundt oss kjenner på kulde. Hvor mange forsiktige eller varme og åpne smil kan vi få ut av dagene?