Falle til ro

Sist uke har jeg gjennom opplegget i 'Veigrep' lest 1. Joh. brev 3 gjentatte ganger. Etterhvert festet jeg meg ved versene 19 og 20.
 ...vi skal la vårt hjerte falle til ro for hans ansikt. 20 For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.
Jeg kjenner at jeg trenger å ta disse ordne til meg. Jeg ha så altfor ofte en tendens å ha uro over ting jeg gjør eller ikke får gjort. Disse ordene inspirerer til å falle til ro og og vite at vi har en Far som forstår alt i en grenseløs kjærlighet og omsorg for sin e skapninger. Jeg kan legge vekk all selvbebreidelse.