fredag 2. mai 2014

Frihet til

Det var 1. mai i går. Både SV, Ap og fagbevegelse fokuserte på hvordan de konservative har stjålet frihets-begrepet fra dem. Det ble henvist til den franske revolusjon og kampropet "frihet, likhet og brorskap". Sikkert mye rett i alt dette. For meg satte det imidlertid også mange flere tanker og minner.

Da jeg var 19 år, var jeg med på YMCA/KFUM's verdenskonferanse i Stavanger.  Temaet den uken
var: "Freedom to belong, to serve, to love and to belive." Frihet til å tilhøre, tjene, elske og å tro.

Dette har sittet i meg siden. Frihetsbegrepet er rikt og mangfoldig. Det rommer viktige menneskeretter og er en understreking av alt vi ikke må være bundet av. Ytringsfrihet og frihet til å velge livsform og tro/overbevisning er viktige for å kunne leve et fullverdig liv. Det finnes et utall av ulike aspekter.

Friheten kan også missbrukes til egoisme. Vi kan bruke vår frihet til å forbruke av jordens ressurser slik at det ikke blir nok til alle eller til kommende generasjoner. Vi kan bruke vår egen frihet slik at de begrenser andres nødvendige muligheter. Vi kan bruke vår såkalte frihet til ting som egentlig ødelegger oss selv. Vi i Norge kan.spise oss mette hver dag (frihet fra sult), men velger ofte et kosthold som fører til overvekt og påfølgende dårlig helse .Eller vi hevder vår frihet til å kunne røyke eller drikke alkohol når vi føler for der, uten å ta hensyn til omgivelsene eller egen helse. Vi vil bare bruke vår frihet.

Som nevnt har temaet fra min ungdom sittet i meg. Friheten er ikke bare fra å være ufri. Den inneholder også muligheter til noe. Der liker jeg å bruke uttrykket: Frihet til.

Frihet til å tilhøre/tilhørighet - det å ha en tilhørighet vil lett bli missforstått som mangel på frihet. Men en trygg tilhørighet er en basis og en trygg havn. En base jeg trenger for å utforske nye sider ved livet. Tilhørigheten gir meg trygghet til å ta utfordringer og nye muligheter, eller tar imot meg når livet blir for vanskelig.
Frihet til å tjene - det å kjenne at jeg er i tjeneste for medmennesker eller naturen er også en grunnleggende frihet.  Å tjene er ikke ensbetydende med ufrihet og slaveri. Jesus sier om seg selv at han er kommet til jorden for å tjene. Han utfordrer også oss til å tjene hverandre. Å tjene kan gi noen av de mest betydningsfulle erfaringene i livet.  Å kunne være til tjeneste er kanskje mer berikende enn vi tenker oss.
Frihet til å elske - er er den store muligheten. Vi elsker fordi ha (Gud) elsket oss først. 1. Joh 4.13. Jesus ber oss elske vår neste som oss selv. Altså først elske oss selv, gjerne som en avspeiling av den kjærligheten Gud gir oss gjennom å skape oss og bære oss dag for dag. Deretter kan vi bringe denne kjærligheten videre til våre nærmeste og alle dem vi møter i vår hverdag. Kjærligheten strekker seg ut over oss selv, gir livet en dypere mening enn våre egne behov og vår lyst. Den når også enda videre. Selv når vi er berøvet mye av den øvrige frihet er vi fri til å elske. Jesus utfordrer oss til også å elske våre fiender, - kanskje dette er den ultimate frihet vi kan strekke oss mot?
Frihet til å tro - er vår dypeste frihet. Tros-frihet er festet i FN's menneskerettserklæring og i grunnloven. Samtidig trues denne friheten mange områder rundt i verden. Dette er en frihet vi trenger, men som vi samtidig må verne om. Også overfor annerledes troende enn oss selv. - Selv uten fysisk og annen ytre frihet , ar vi frihet til å tro.

Siden sommeren 1966 har temaet Frihet til hengt fast ved min bevissthet. Friheten må brukes til noe - noe positivt, byggende, noe utenfor meg selv. Den må brukes. Den må stadig erverves. Vinnes på nytt. Vi kan ikke holde på den.