Etter en hyggelig lunsj med Nina ble avslutningen helt spesiell. Det å dra opp til barnehagen for å hente sønnen hennes var så fint. Jeg synes barnehagen var så fin. Den ligger så fint i terrenget. Mange barnehager ligger på en flat plen der gravemaskinene har slettet ut all naturlig natur. På Haugar er det jo slik det har vært der i flere generasjoner.
Dette fikk meg derfor i sin tur til å tenke litt mer på beliggenheten. Dette er rett ovenfor der farfar vokste opp. Den lille gangveien som går ned til Øvre langgate, lander jo rett bortenfor der farfar bodde. Det var nettopp her at han hadde sitt lekemiljø. For ca 90 år siden løp farfar rundt og lekte her. Det ble rart for meg å tenke på og veldig hyggelig. Nå leker oldebarnet hans akkurat på samme sted. Dette var nok det mest populære stedet for ham i førskolealderen. Ellers lekte han nok masse hjemme i gården (Tjømegaten 1) og tvers over gaten i bakgården til politi- og brannstasjonen. Der var det flere staller og vognskur, og andre spennende ting for en liten gutt. Da han som 7-åring begynte på skolen ble nor verden betydelig utvidet. Da begynte han på Slottsfjellet skole. Da var nok leken mer oppe på Slottsfjellet, rundt ruinene og nede på vollene mot der nå museet ligger.
