Det går mot lysere tider.

Bildet ble tatt sist helg. 
For en måned siden kom det ikke noe sol inn på terrassen min. Solen gikk ned før den kom langt nok rundt huset.

Nå er solen kommet så høyt at den når helt inn på hele terrassen kl 15:00. Det er deilig. Gjett om Tassen nøt å kunne hoppe opp i stolen og nyte dette.

Godt nytt år 2015

Dette året har vært godt. Livet rusker i oss innimellom, men når jeg ser tilbake er det mange gleder som stikker frem som minner.

David er med når Nina flytter

Kristin hadde fått fast ansettelse som leder for et asylmottak i Larvik. Hun kunne dermed begynne å se etter egen leilighet for familien etter å ha bodd svært trangt noen år. Så i vår flyttet Zubari og hun, David og Wiliam inn i en god leilighet i Vardenlia her i Sandefjord.

Ca en måned senere flyttet Nina med sønnen Ludvig fra Tønsberg og til Ringkollen. De bor nå ca 250 meter fra Kristins familie. David,som begynte på skolen i høst, går på samme skole som Ludvig.
Området de bor i har blokkbebyggelse med godt utbyggde lekeplasser, fotballbane, skog og er nært til sjøen.

På forsommeren hjalp jeg til med å få plantet en del krukker hos begge (på terrassen og utenfor).
Maria bor på den andre siden av byen i annen etasje i en endre villa. Hun disponerer hagen der fritt, og har skapt mye fint.



Ingolf (mitt fadderbarn) hadde barnedåp i Kristiansand der han nå bor. På forsommeren giftet han og Sunniva seg også. Det var svært hyggelig å få være med på begge begivenhetene.

Også i år ha dataveiledning på Ranvik eldresenter fylt en formiddag i uken for meg. Dette er en

hyggelig og svært sosial aktivitet. - Akkurat som Bryggekapellet der jeg fortsatt leder driften. I år hadde vi markering av et 10-årsjubileum.

Keltisk kors laget av forstenet torv.

Sommerens Korsveiforum var ved Grimstad. Veldig hyggelig å være sammen med 250 gode venner til inspirerende program, flott sommervarme og fine omgivelser. Spesielt hyggelig var det å ha med Marte og Torbjørn fra vår egen menighet her i Sandefjord. Det ble bare de dagene jeg reiste bort i sommer.



Derfor var det fint  å bli med på en busstur rundt i Irland i september. Mer om den turen finnes her: Tur til Irland











Nå rett før jul hadde jeg med med alle mine barn med sine eldste barn på musikal-forestilling på Folketeateret i Oslo. Vi så forestillingen "Billy Elliot" om en gruvearbeidersønn som egentlig skulle bokse, men som begynte å danse (bygget på en sann historie. Alle,såvel voksne som barn, var veldig begeistret. For barna var jo hele turen spennende med buss gjennom byen fram og tilbake tol onkel Mortens leilighet. Der ble de foret før hjemreisen.

På julaften var Nina, Ludvig, Morten og jeg på gudstjeneste i Sandar kirke.














Tassen og jeg har hatt mange fine stunder i vårt samboerska også i år.


Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt år.

Høst ? i hagen.

 Sommeren er vel over, men gledene over hagen fortsetter. Det blomstrer fortsatt fint p terrassen og i den lille kjøkkenhagen kan jeg daglig hente meg bønner og bladpersille til middagen.

Grønnkål og reddiker ble spist opp av kålmark (en vakker hvit sommerfugl). Salaten ble spist av mordersnegler på et par tre timer. Neste år må jeg dette til mye med fiberduk

Godt nytt år 2014

Hei alle venner og følgere. Først og fremst vil jeg ønske dere et riktig godt nytt år. I stedet for en julehilsen, Seder jeg også i år en nyttårshilsen med en liten oppsummering og noen tanker.

Dette har for meg vært et rolig år uten de store reisene eller andre begivenheter av særlig karakter. Jeg har fått være utrolig frisk, men kjenner ofte på at jeg nok ikke har det overskudd og de ressurser jeg gjerne ville hatt. Da er det bare å ta hensyn til dette og leve livet så bra og aktivt som jeg makter.

Tassen er jo blitt en god partner i livet. Hver morgen starter vi med en tur så snart vi er våkne. Han våkner nok litt fortere og kan mase mye for å få oss avgårde. Men nå de siste ukene med regn og sterk vind, har det faktisk hent at han har stoppet i døråpningen og nektet å bevege seg ut. Etter litt god-snakk blir han med, men forter seg hjem så fort vi har gjort det obligatoriske.

Eller har året forsatt med ukentlig engasjement i datagruppen i Ranvik eldresenter. Fra tidligere år å ha medført masse undervisning i tekst-behandlingens ulike muligheter til mer og mer bruk av data til å søke opplysninger på Internett, bestille turer, bruke nettbank, dele bilder etc. Eldre brukere innser mer og mer at de er  helt avhengig av et data-verktøy i sitt daglige liv. - Nå går Skatteetaten, NAV og leger/apotek over til primært å kommunisere på nettet. Nå får flere smarttelefoner og nettbrett som de boltrer seg me, og vil lære i utnytte. Vi som underviser må bare forsøke å følge med.

Ellers har det i år igjen vært noen fine dager med Korsvei-festival i Seljord. Mens vi i fjor fullstendig regnet bort, hadde vi i år noen fantastisk fine og varme dager. Det var hyggelige måltider og samtaler i de ulike tunene i teltleiren. Fine samlinger såvel i teltet i den stille hagen (med morgen- og kveldsbønn) og i sirkusteltet med de store samlingene.

Jeg har i år også hatt gleden av å delta i to grupper som samles jevnlig for å lese bibelen, meditere litt over den og så dele det en synes en får uten noen diskusjon. Kun til hverandres oppmuntring og glede. Det har vært noen fantastisk givende kvelder.

På min fødselsdag i juni overrasket barna mine meg med en fantastisk presang, en dugnad med det jeg hadde behov for. Mer om dette finnes her: Fødselsdagsgave

De to yngste barnebarna mine vokser og utvikler seg og er verdens beste venner. Nå nærmer de seg raskt 2 år. Er det rart at jeg smelter?

Julen har her vært god og fredelig. Nå drar det seg raskt til ny  og vanlig aktivitet.
Jeg ønsker dere alle et velsignet og fredelig nytt år.

Gisle

Mitt beste juleminne

Etter er rolig og veldig hyggelig julekveld med kontakt med alle mine, ble jeg sittende og minnes.

Den julekvelden som står igjen som den mest fantastiske og meningsfulle var julen 1969. Jeg hadde en sesong på Kirkens Bymisjons (Daværende Oslo Indremisjons) herberge for uteliggere, Hotell Gjennomtrekk (der hvor Aker brygge ligger i dag). Dette best av en serie Moelvenbrakker koblet sammen med en åpen gang i midten. Stedet hadde køyeplass til 50-60 mann, de fleste alkoholikere og ofte også tidligere krigsseilere. Nattevaktene var tørrlagte alkoholikere. Stedet hadde fast legebesøk i tillegg til en sosialpraktikant (meg). Hver kveld kon 2-3 kvinner og kokte varm suppe med brød til. Vi åpnet på ettermiddagen og var åpent til neste morgen  kl 08:00.

Brakkene lå til venstre for bildet

På julaften måtte ikke karene ut om morgenen. Det ble dusjing og mange fikk rene klær fra Frelsesarmeen. Så ved 3-4 tiden spaserte vel 50 mann gjennom byen opp til Kamerat Klubbens lokaler i Maridalsveien. Der ble det en liten juleandakt, full julemiddag. Karene sang gjerne med på alle julesangene. - Senere ble det underholdning med topp artister, bl.a. Per Aabel, Arve Opsal og tryllekunstner og sirkusdirektør Arnardo.
Ut på kvelden spaserte så karene mette og fornøyde med hver sin pakke tilbake til kaia for å sove.

Den julen jeg jobbet der skjedd imidlertid det at vi hadde 3-4 syke karer liggende på brakka. De klarte ikke å få stelt seg og gå opp til lokalet. Jeg og en kamerat som var med meg på denne vakta, syntes dette ble for trist. Derfor reiste vi ut for å finne noe. I det lokalet de andre var på fest, fikk vi poteter og surkål, men kjøttet var spist opp. Pakker fikk vi også. Vi stakk innom Frelsesarmeens herberge. Der fikk vi noe ribbe og julepølse.

Vel tilbake på Gjennomtrekken hadde vi jo bare en kokeplate til suppekokingen. Derfor varmet vi opp potetene i en bærepose stukket ned i en bøtte med rennende varmt vann. Midt i korridoren plasserte vi et stablebord og stoler. Så serverte vi julemiddag til våre syke karer. Det ble et stille og litt trett, meg glad måltid. Alle fikk åpnet en pakke med varme klær før de gikk og la seg igjen. Da kom de andre tilbake fra sin julefest.

Dette ble nok den mest minneverdige julaften jeg har opplevd. Jeg husker den inderlige gleden og freden vi følte da vi kjørte hjem gjennom julestille gater. Det førte til at jag i en rekke år som fulgte, reiste fra familien etter middag og gaver ned til Alternativ jul. Dette arrangementet som fortsatt tilbyr julefeiring og overnatting for Oslos uteliggere.

På julaften vandre årlig mine tanker tilbake til dette.

En verdifull og tankevekkende opplevelse

. - Tidligere i dag kjøpte jeg Folk er folk fra en frossen kvinne. Mens jeg fant fram pengene pekte hun mot himmelen og sa "Jesus is comming" "Yes Hi is" svarte jeg. Med et bredt smil tilføyde hun: "He is im my hart" "In mine too" svarte jeg. - Da jeg hatte fylt bagasjerommet med varer og satte meg inn i bilen, så jeg hun sto og vinket til meg med et bredt smil. - En velsignelse i dagen.

Da jeg kom hjem leste jeg Jorunn A. Langmoens innlegg på Facebook:

Kan en tigger le? Er smil og latter sunt for enn tigger også? 
Jeg er blitt kjent med Dorina. Hun sitter på fortauet utenfor Oslo S hver dag - det må være grusomt kaldt. Jeg hutrer hvis jeg blir stående i tre minutter og vente på trikken. 
Jeg sier stort sett "hei" til alle tiggerne jeg går forbi, tenker at det er skuffende å ikke få så mye penger som man håper - men enda verre med fornedrelsen ved å sitte der (husker fortsatt godt Tarzans ord i fjor: "Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle bli en mann som sitter på fortauet og tigger") - og at hadde jeg sittet der, ville jeg satt pris på hvert eneste smil og "hei" jeg hadde fått. Men vi har lett for å tenke at hvis vi ikke gir penger så må vi se en annen vei, eller vi blir litt bistre - for det er liksom litt plagsomt for oss at de sitter der når vi ikke gir noe.
Jeg kan ikke hjelpe alle, men Dorina får litt av og til. Og hver dag får hun et varmt smil, et "hei" eller noe annet kroppsspråk - for vi har ikke så mange felles ord. Det hender jeg roper "hei Dorina!" på lang avstand, hvis jeg må løpe for å rekke et tog - og jeg får et herlig smil og vink tilbake.
I dag hadde jeg ikke penger i lomma, men da jeg krysset veien mot henne hørte jeg herlig sigøynermusikk lenger borte i gata - tonene inspirerte meg til å ta noen dansetrinn over gata på vei mot henne mens jeg lo og ønsket henne en god dag. Dorina lo med hele seg, klappet i hendene og velsignet meg høylydt. Jeg kjente ettervarmen fra latteren hennes lenge etterpå - og jommen tror jeg hun kjente på en ettervarme også, selv med baken mot det kalde fortauet.
Kjære venner, skal vi la det gå litt sport i å gjøre denne kalde vinteren litt varmere for dem vi møter. Det er ikke lommeboka som avgjør om folkene rundt oss kjenner på kulde. Hvor mange forsiktige eller varme og åpne smil kan vi få ut av dagene?

Høst 2013

Denne ettersommeren og høsten hittil har vært deilig. Jeg har nytt at denne høsten har vært deilig og varm så langt. Jeg har på alle måter nytt at sommeren har strukket seg litt utover.

Fortsatt er det mye som blomstrer og gror i hagen og på terrassen. Her står også et par potten som egentlig tilhører Nina, men som er på ferie her mens hun er på flyttefot fra den boligen hun har bodd i siste året, via en mellomstasjon til den nye leiligheten nå i disse dager.

Det nyanskaffede veksthuset rommer flere tomatplanter. Men de flotteste tomatene kommer rett ve siden av. Se for eksempel denne rare tomaten her. 

Rosene som så døde ut langt ut på sommeren, blomstrer nå for annen gang!

En flott morgentur med Tassen

Storhjelm

Ha akkurat kommet inn etter en deilig morgentur med Tassen. Da vi kom ut på terrasse stoppet vi begge opp og snuste. Det var lett overskyet, men mildt (ca 20 gr.) og morgendisen lå rundt oss, I det fjerne rullet tordenen som varslet det anmeldte regnværet som var underveis.

Mens vi sto der og trakk inn den deilige morgenluften, som Tassen løftet hodet og strakk halsen for virkelig å få med seg, hørte jeg en dyp brumming. Det var humlene som spiste frokost i storhjelmen, oregano-busken, rosen og hosta-blomstene.

Tenkte på bie-døden som herjer i verden og at humlene også har sunket i antall. Håper at noen av våre norske arter overlever. Vi mennesker er helt avhengige av disse små flittige arbeiderne som bestøver frukt og alt annet vi dyrker til vårt kosthold.

For en flott måte å starte en lørdag på.

Hosta i blomst

Rosa rugosa

Rosmarin og oregano i krydderpotta mi.

Vår og forsommer i Frydenlund

Mye er ødelagt i denne vinteren med barfrost og lite isolerende snø rundt plantene. Men likevel er det flere tegn på at våren har kommet og er på vei mor vekst og grotid.


Syrinen er i full blomst også i år.

Vår-gyvelen blomstrer fint, selv om mye av busken ar tørket ut.

Rododendronen er visnet mye og har flere brune grener, men den blomstrer iherdig for å vise meg at den nok bare trenger litt beskjæring og ekstra stell i år.









Det flotte tuntreet mitt, en Korea-rogn blomstrer med flere klaser og viser at den har slått godt rot i hagen min og nok vil blien en pryd etterhvert.

Fødselsdagsgave.

På fødselsdagen min fikk jeg som gave fra barna mine tilbud om dugnad med det jeg måtte ha behov for. Nå
i helgen kom da en gruppe av dem for å iverksette gaven.
De satte igang med å høytrykk-spyle vekk all mose og groing ved inngangen og fylle en utvidelse av veien med subus. Dette er forarbeider før  det skal legges ny asfalt i rett over neste helg. Deretter ble det vasking og spyling av terrassen som forberedelse til maling og beising. (Det trengtes!)

Parallelt med dette plantet Maria busker i to hekker i
hagen. De gamle var døde og det var nå bare hull i hekkene. Deretter renset hun masse i bedene. Lukte og fant fram planter som helt hadde forsvunnet under ugresset. Hun fant til og med et par roser og andre planter som jeg trodde var døde av frost sist vinter.

Kristian, faren til mitt eldste barnebarn, Henrik, slutte seg til de andre og ryddet og børstet gasjen . Den har ikke vært så ryddig og ren på mange år.

Vi avsluttet dagen med pizza som middag i den  strålende sola på terrassen. Til slutt hetet Maria Henrik og Mia til en hyggelig stud før sengetid.

Feiring av min fødselsdag.

Jeg hadde en fantastisk hyggelig feiring av min fødselsdag i går kveld. Først kom barn og

barnebarn til bl.a. rabarbra-pai og vannlinje-is. En stund senere droppet det inn flere gode venner. Vi ble sittende ute på terrassen og prate til godt etter at solen var gått ned og det begynte å bli kjølig og pleddene kom fram. - Dette fristet til gjentagelse. (Noe bilde glemte jeg å ta!)
.....
Også jeg som ergret meg over at jeg ikke hadde fått tatt noen bilder! Morten har virkelig dokumentert den fine kvelden.

ZITS

Det er ikke så greit alltid, nei.

Sitater fra mitt barnebarn

Jeg må bare dele noen sitater fra Ludvig som er med sin mor Nina noen måneder i Tanzania. (Sitatene er hentet fra Ninas blogg for turen.)

• Første dagens Luddis: "I Afrika er det jammen varmt, Mamma!"  "Solen er i Afrika, det er derfor det ikke er sol i Norge"
• Andre dagen har Ludvig fått en venn på stranden, og Nina lurer på om de prater sammen:  "Nei, vi kan ikke prate, men han ler - akkurat som meg!" :)
• Dagens Luddis (i bajaji'n på vei fra skolen) "Kan jeg få vann?"  Tone: "Ja, du kan få vann."  Ludvig: "I barnehagen min kaller vi det 'water'."

Museumsbesøk i nabobyen.

Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere?
Reiste til Tønsberg og gikk på Slottsfjellmuseet meg min datter Nina og hennes sønn Ludvig. Ninas venninne Tone var også med. Det var en fin utstilling om vikingefunn og div. annet. Ludvig hadde sammen med barnehagen besøkt der de nå bygger kopi av Osebergskipet, så han var veldig ivrig. En museums-pedagog viste ham først flere spennende ting.

Etterpå ha sett mye ble det kaffe og noe å bite i.
Tenker at jeg oftere burde være "turist" og besøke severdigheter i nabobyene og mitt eget nærmiljø.

Jeg har fått meg en valp!

Morten har gjennom år prøvet å overbevise meg om at jeg burde ha en liten hund. Han har jobbet systematisk med temaet. Hundebok til fødselsdagen i fjor. Mangfoldige kommentarer. I vinter km han og kjæresten innom med en liten valp som hennes mor hadde kjøpt. Så stakk de innom meg på veien hjem fra Oslo. Der satt jeg med valpen på fanget i alle fall en halv time.

Nå på fødselsdagen min tok de meg på overaskelses-tur med bind for øynene. Etter å ha kjørt en halv time stoppet de og leide meg inn i et hus. Der var et valpe-kull  med små Yorkshire-valper. - Jeg tok meg et døgn betenkningstid, så valgte jeg. I går kveld hentet jeg deg.

Vi er blitt venner og vi som godt i natt begge to.

Viser bilde av vårt første møte og da han i går kveld gikk og la seg for natten.

Jeg legg også ved noen små video-snutter:

Gratis klem i Oslo

Morten var i Oslo i helgen og var bl.a. sammen med ca 20 unge venner med på å tilby gratis klem til folk på gata i sentrum. De fikk masse positiv respons og mange brede smil. Selv synes jeg dette er et fantastisk initiativ fra unge menn. De gir mange mennesker et positivt avbrekk i travelheten. 


Hvis du vil se hvordan det fungerte, kan du se videoen her.

Jeg får sol på terrassen i sommer

I dag felte de plutselig et stort bjerketre tvers over gaten for min hage. Det treet har de seneste åren vokst seg så stort at jeg får skygge på min terrasse fra kl 18:30 om sommerkveldene. Nå får jeg den deilige kveldssolen tilbake. Gleder meg stort.

Maria åpner blomsterbutikk

Maria har nå åpnet blomsterbutikk. Hun ble partner med Pia som gjennom en periode har drevet en fin blomsterbutikk i Sandefjord. Sammen åpnet de sist mandag butikken "Piamaria Interflora" med Maria som daglig leder. Den ligger flott til ved Hviths plass. Butikken er større enn tidligere og lys og fin. Den er nydelig innredet i en spesiell stil med engler, nymfer og dekorative gjenstander mellom alle blomstene. Jeg var en utrolig stolt far som besøkte butikken på åpningsdagen.