torsdag 29. mars 2012

Tassen nyklippet


Tassen ble klippet for noen dager siden. Han ble så fin og rufsete igjen i pelsen. Ansiktet ble også mye mer tydelig. Dette likte vi godt.












...Og han nyter vårsolens varme på terrassegulvet.




søndag 18. mars 2012

Våren presser seg fram her i Sandefjord.

Våren presser seg fram her i Sandefjord.

Mens jeg renser bort mye vissent fra sist høst ( har nemlig lært at staudene har godt av å beholde visne grener og blad som dekke om vinteren), titter det fram tydelige bevis på at våren er underveis.




Disse fine røde knoppene viser at den koreanske rognen jeg kjøpte og satte ned senhøstes har etablert seg godt og nå er klar for å utfolde seg i sine nye omgivelser. Dette er spennende.















Juleroser har mange knopper og begynner å åpne den første blomsten i dag.









Vrihasselen  (Trollhassel?) et stappende full av rakler.  De første kom før jul, men i varmen nå åpner de seg flott med sin kremgule farge.

søndag 11. mars 2012

Strålende varm solskinnsdag

Dette startet som en mild solskinnsdag helt fra begynnelsen av. Deilig!

Da jeg leste ukens fordypnings-tekst i Veigrep festet jeg meg ved følgende:
"Herren skal stride for dere, og dere skal være stille." Fra 2. mos. 14. 

Da jeg bladde litt tilfeldig fant jeg følgende i Salme 131: 
"... jeg har fått min sjel til å bli stille og rolig,
 som et lite barn hos sin mor.
 Som det lille barnet, slik er min sjel i meg."


Søndagens tema er om å kjempe mot det onde og for det gode. Et viktig tema i fastetiden som skal forberede oss på påskens temaer. - Likevel synes jeg at dette passet veldig bra. Den første teksten er hentet fra Israel-folkets flukt fra slavekåret i Egypt. Farao stormet etter dem med sin store hær. De var fortvilet og forberedt på kamp. Til dem er det Herren sier at de skal være stille i Hans varetekt.

I våre liv skal vi være forberedt på å kjempe mot ondskap og for godhet, men kanskje vi først skal søke inn i stillheten til den omsorgen Gud vil gi oss. Kanskje mye blir ordnet underveis eller finner nye løsninger vi ikke kunne finne i vår fortvilelse, oppgitthet eller redsel. Da kan vi nå den tilliten som sier med salmisten:  Som det lille barnet, slik er min sjel i meg.