Mitt beste juleminne

Etter er rolig og veldig hyggelig julekveld med kontakt med alle mine, ble jeg sittende og minnes.

Den julekvelden som står igjen som den mest fantastiske og meningsfulle var julen 1969. Jeg hadde en sesong på Kirkens Bymisjons (Daværende Oslo Indremisjons) herberge for uteliggere, Hotell Gjennomtrekk (der hvor Aker brygge ligger i dag). Dette best av en serie Moelvenbrakker koblet sammen med en åpen gang i midten. Stedet hadde køyeplass til 50-60 mann, de fleste alkoholikere og ofte også tidligere krigsseilere. Nattevaktene var tørrlagte alkoholikere. Stedet hadde fast legebesøk i tillegg til en sosialpraktikant (meg). Hver kveld kon 2-3 kvinner og kokte varm suppe med brød til. Vi åpnet på ettermiddagen og var åpent til neste morgen  kl 08:00.

Brakkene lå til venstre for bildet

På julaften måtte ikke karene ut om morgenen. Det ble dusjing og mange fikk rene klær fra Frelsesarmeen. Så ved 3-4 tiden spaserte vel 50 mann gjennom byen opp til Kamerat Klubbens lokaler i Maridalsveien. Der ble det en liten juleandakt, full julemiddag. Karene sang gjerne med på alle julesangene. - Senere ble det underholdning med topp artister, bl.a. Per Aabel, Arve Opsal og tryllekunstner og sirkusdirektør Arnardo.
Ut på kvelden spaserte så karene mette og fornøyde med hver sin pakke tilbake til kaia for å sove.

Den julen jeg jobbet der skjedd imidlertid det at vi hadde 3-4 syke karer liggende på brakka. De klarte ikke å få stelt seg og gå opp til lokalet. Jeg og en kamerat som var med meg på denne vakta, syntes dette ble for trist. Derfor reiste vi ut for å finne noe. I det lokalet de andre var på fest, fikk vi poteter og surkål, men kjøttet var spist opp. Pakker fikk vi også. Vi stakk innom Frelsesarmeens herberge. Der fikk vi noe ribbe og julepølse.

Vel tilbake på Gjennomtrekken hadde vi jo bare en kokeplate til suppekokingen. Derfor varmet vi opp potetene i en bærepose stukket ned i en bøtte med rennende varmt vann. Midt i korridoren plasserte vi et stablebord og stoler. Så serverte vi julemiddag til våre syke karer. Det ble et stille og litt trett, meg glad måltid. Alle fikk åpnet en pakke med varme klær før de gikk og la seg igjen. Da kom de andre tilbake fra sin julefest.

Dette ble nok den mest minneverdige julaften jeg har opplevd. Jeg husker den inderlige gleden og freden vi følte da vi kjørte hjem gjennom julestille gater. Det førte til at jag i en rekke år som fulgte, reiste fra familien etter middag og gaver ned til Alternativ jul. Dette arrangementet som fortsatt tilbyr julefeiring og overnatting for Oslos uteliggere.

På julaften vandre årlig mine tanker tilbake til dette.