Satt i morges og leste bloggen til en god venn, Lars Verket. ( Bloggen hans heter www.homoludens.no/)
Jeg festet meg ved et sitat han har der:
I dag har jeg lest konklusjonen i en nylig avlagt doktoravhandling ved UiN som omhandler verdiforskyvninger i friluftslivet. Der skriver forfatteren Are Severin Ingulfsvann bl.a. følgende:
Og han siterer et annet sted fra Per Arne Dahls lørdagsbetraktning :Økonomisk sektor bidrar til å forskyve sentrale verdier i friluftslivet. Friluftslivet blir omdannet fra å bestå av verdier som i liten grad er materielle til å bli en ordinær forbrukskultur. Dette skjer gjennom å fremstille konsum som løsningsmetodikk og det skaper en konkurranse om å ha mest eller nyest utstyr og kunne prestere «best». Denne forskyvningen er hovedsakelig rettet mot kulturens verdisektor, i forhold til naturs verdisektor er det liten endring i hvordan man forholder seg og tenker rundt natur. Forskyvningen innebærer at friluftslivet blir mindre rettet mot naturopplevelse og kunnskap om naturen, til fordel for utøverense opplevelse av å bli sett av andre. (s. 305)
Han skriver:
Vi lar oss beslaglegge av de «smarte» telefonene. Derfor snakket vi om hva dette gjør med oss som individer og som fellesskap i form av rastløse, oppstykkede dager og samlivsopplevelser på sparebluss.
… Det handler om et ekte fellesskap hvor vi sier nei til det som ødelegger et ja.
… «Vi sitter i hver vår stol med forskjellige facebookvenner isteden for å investere i hverandre.»
… Vi er trofaste med vår telefon og troløse mot hverandre.
… Nå er vi i ferd med å mette våre øyne med så mange uvesentlige glimt at vårt håp for fasten er å sette synet på diett.
