Alle helgens dag

Det er søndag ettermiddag på Alle helgens søndagen. Som protestant har jeg lite forhold til helgener, om en noen slik som Frans av Asissi, Benedikt av Nursia, st Sunniva og noen fler. Derfor er mine assosiasjoner til denne dagen mest minne om våre døde og lys-tenning på graver. Altså litt dempet og trist. Begynte derfor å tenke litt gjennom dette.


I min daglige stille stund om morgenen ber jeg på lørdager: "Denne dagen takker jeg deg særlig for de hellige som er gått foran oss i troen og for det evige liv og den evige hvile som du har kalt oss til. La meg denne dagen få vandre i tro og kjærlighet i de gjerninger og muligheter du har lagt foran meg."


Dette gir jo et annet perspektiv. Fører tankene mine til den betydning mine foreldre og besteforeldre har for min tro, mitt liv og min utvikling. Bror Roger fra Taizé føre denne tanken videre:


"En tillit til oppstandelsen gjør det mulig for oss å forstå at fellesskapet mellom troende ikke avbrytes av døden. Med hjertes enkelhet kan vi be dem vi er glad i, og som er gått foran oss inn i evigheten: "Be for meg, be for meg." Mens de levde her på jorden , holdt deres bønn oss oppe.Hvorfor skulle vi ikke regne med dem også etter at de er døde?"

Bror Roger fra Taizé

Levende Gud, vi takker deg
for alle de kvinner og menn, ungdommer og barn
som over hele jorden prøver å være vitner
for fred, tillit og forsoning.
I det vi vandrer i fotsporene
til alle Kristi hellige vitner gjennom tidene, 
fra apostlene og jomfru Maria og fram til i dag, 
ber vi deg: Hjelp oss dag etter dag
å forberede oss i vårt indre på
a sette all vår lit til troens mysterium.