Godt nytt år 2015

Dette året har vært godt. Livet rusker i oss innimellom, men når jeg ser tilbake er det mange gleder som stikker frem som minner.

David er med når Nina flytter

Kristin hadde fått fast ansettelse som leder for et asylmottak i Larvik. Hun kunne dermed begynne å se etter egen leilighet for familien etter å ha bodd svært trangt noen år. Så i vår flyttet Zubari og hun, David og Wiliam inn i en god leilighet i Vardenlia her i Sandefjord.

Ca en måned senere flyttet Nina med sønnen Ludvig fra Tønsberg og til Ringkollen. De bor nå ca 250 meter fra Kristins familie. David,som begynte på skolen i høst, går på samme skole som Ludvig.
Området de bor i har blokkbebyggelse med godt utbyggde lekeplasser, fotballbane, skog og er nært til sjøen.

På forsommeren hjalp jeg til med å få plantet en del krukker hos begge (på terrassen og utenfor).
Maria bor på den andre siden av byen i annen etasje i en endre villa. Hun disponerer hagen der fritt, og har skapt mye fint.



Ingolf (mitt fadderbarn) hadde barnedåp i Kristiansand der han nå bor. På forsommeren giftet han og Sunniva seg også. Det var svært hyggelig å få være med på begge begivenhetene.

Også i år ha dataveiledning på Ranvik eldresenter fylt en formiddag i uken for meg. Dette er en

hyggelig og svært sosial aktivitet. - Akkurat som Bryggekapellet der jeg fortsatt leder driften. I år hadde vi markering av et 10-årsjubileum.

Keltisk kors laget av forstenet torv.

Sommerens Korsveiforum var ved Grimstad. Veldig hyggelig å være sammen med 250 gode venner til inspirerende program, flott sommervarme og fine omgivelser. Spesielt hyggelig var det å ha med Marte og Torbjørn fra vår egen menighet her i Sandefjord. Det ble bare de dagene jeg reiste bort i sommer.



Derfor var det fint  å bli med på en busstur rundt i Irland i september. Mer om den turen finnes her: Tur til Irland











Nå rett før jul hadde jeg med med alle mine barn med sine eldste barn på musikal-forestilling på Folketeateret i Oslo. Vi så forestillingen "Billy Elliot" om en gruvearbeidersønn som egentlig skulle bokse, men som begynte å danse (bygget på en sann historie. Alle,såvel voksne som barn, var veldig begeistret. For barna var jo hele turen spennende med buss gjennom byen fram og tilbake tol onkel Mortens leilighet. Der ble de foret før hjemreisen.

På julaften var Nina, Ludvig, Morten og jeg på gudstjeneste i Sandar kirke.














Tassen og jeg har hatt mange fine stunder i vårt samboerska også i år.


Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt år.