tirsdag 15. september 2009

Tomas Sjødin om verdien av å vente

Tomas Sjødin: ”Den enkleste gleden”

Det å arbeide i hagen gir oss perspektiv over mange ting. Bl.a. det å så et frø eller lage stiklinger. Det gir oss andre opplevelser enn det å plante ferdig utvokste planter slik at bedet er ”ferdig” med en gang. Spenningen på om det lykkes og håpet om det som skal lykkes er en del av den kreative prosessen. Samtidig en viktig del av livet som lett kan bli borte ved bare å gå rett inn i opplevelse, anskaffelsen eller lignende


s.114 VENTING er derfor et av livets grunn ord.. Men venting har som begrep kommet i vanry i vår tid. Store penger blir satset for å eliminere alle ventetider. Gleden over å spare til noe er blitt erstattet av den bitre ettersmaken over å måtte tilbakebetale et lån. Et liv uten venting er umulig. For venting er ikke av det onde. Den har mye mer med drømmer og lengsel å gjøre enn med forspilt og tapt tid ---”

mandag 7. september 2009

Taizé retreat på Tomasgården

Sist helg var jeg på retrat på Tomasgården ved Kornsjø. Det er mot svenkegrensen fra Halden. Men jeg tok ferga fra Sandefjord til Strømstad om bilte opp gjennom skogen 40 min.
Stillhetens hus. Gamlehuse
Vi var totalt 15 stykker som deltok under ledelse av Ulla Kjäl. Det var tre tidenønner om dagene med mye Taizé-sanger, perioder med stillhet, men også fine samtaler og ettersom solen kom ble det også fine turert. Det var vått i skogen ,men rett som det var lyste bevisene på at det er høst.

Noen fant også kantareller Svenskegrensen. Utenfor stiilhetens hus Moorgengryet kl 0400.

torsdag 3. september 2009

Torsdag kveld etter første kveld i Olavskapellet denne høsten. Da har vi begynt med "Stillhet i byen igjen". Det er fint!

Etterpå delte Sølve noen tanker han hadde hatt med meg. Jeg prøver her å gjenfortelle dem:

Gud skapte mennesket den siste dagen etter alt det andre han hadde skapt. Deretter konstaterte han at alt var såre godt. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette, står det. - Denne dagen var imidlertid menneskets første levedag. Mennesket begynte sitt liv i hvile, den helliggjorte dagen......

Menneset beynte altså sit travle liv i hvile og stillhet sammen med sin skaper, tenker jeg. Kanskje det er slik vi skal tilstrebe å stadig begynne på nytt, og vende tilbake til.