I går feiret Tassen tre år. Nabojenta fikk vite det dagenfør og damåtte hun putte denne fine gaven i postkassen. Jeg prøver å forklare Tassen det, men han legger bare hodet på skake og ser forundret på meg.
fredag 11. april 2014
søndag 16. mars 2014
Innlegg i gudstjenesten i Bugården kirke på 2. søndag i fastetiden

I kveld har jeg vært med å gi mine tanker inn i prekendelen av gudstjenesten i Bugården kirke. Vi var tre stykker som sa noe om erfaringer vi selv har i tilknytning til dagens tekster. Den nyansatte soknepresten Linn S. Hummelvoll knøt det hele sammen,
Denne søndagen synes jeg at tekstene er krevende. De er hentet fra henholdsvis 1 Mos 32,24-30, Jakobs brev 1, 2-8 og prekenteksten Matt 15,21-28 om den kanaaneiske kvinnen som Jesus først overser, så avviser og til slutt hjelper. Alle tekstene handler om å være utholde og å stå på i sitt forsøk på å nå fram til Gud. Hvordan kan jeg bruke det på meg og min livssituasjon?
Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal
bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund. – Føler ikke at min tro er stor.
Jakob: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» «Jakob
kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget
livet.» - Dette passer
ikke på meg.
Jakob i sitt brev: « Men han må be i tro, uten å
tvile.» «Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet
som han er, og ustø i all sin ferd.» - Jeg tviler stadig. Jeg er splittet og ustø. – Kan jeg da vente å fa
noe av Herren?
Dette er vanskelige tekster. Vi mennesker søker ofte etter
det fullkomne. Vi har strenge forventninger til oss selv.
Selv føler jeg ikke at jeg klarer å være
utholdende i bønn. Klarer ikke å jobbe gjennom bønn.Jeg vil dele en opplevelse med dere. Da jeg var ung, i slutten av 20-årene skulle jeg på 2. eller 3. retreat på Sandom. Jeg hadde bestemt meg for å bruke denne uken til å be spesielt for for min mor som var midt i en tung utredning for brystkreft og min mormor som da var 93 år, pleiepasient og daglig ba om å få dø. - Jeg syntes jeg fikk dette dårlig til de første dagene.
Så en dag i den stille bønne-tiden midt på dagen satt jeg stille og fortalte Gud hvor vanskelig jeg opplevde det å be dette gjennom, være utholdende og virkelig jobbe med dette i bønn. Så var jeg tom. Hvorfor gjenta det flere ganger? Men jeg ble sittende.
Så seg det er ro og overbevisning inn over meg. Gud hadde hørt meg. Jeg trente ikke mase mer. Han ville ta vare på mor og mormor. Nå skulle jeg bare være trygg hos ham. Ta til meg hans kjærlighet og omsorg,
Vanligvis avslutte jeg denne bønnestunden etter ca. 20 min. Denne gangen ble jeg deg en time helt til klokken ringte inn til aftens.
Behovet for å finne tilbake til denne formen for bønn, nemlig det stille nærværet med Gud, er fortsatt sterkt hos meg.
tirsdag 25. februar 2014
ZITS
Tidsopplevelsen er nok svært forskjellig alt etter hvor gammel en er blitt. Nå midt i 60-årene synes jeg tiden raser avgårde. Fortere enn jeg selv klarer å følge med. - Lurer på om vi alltid opplever ti i forhold til hvor stor del av vår totale livslengde f.eks. ett år er. Da jeg var 5 år, var ett år 20% av levd liv. Da jeg var blitt 20 år, var et år krympet til 5% av livet. Nå er et år kun 1,515% av levd liv. Ikke rart at jeg føler at årene raser avgårde.
søndag 23. februar 2014
ZITS
Dette synes jeg stadig har opplevd opp gjennom årene. Når jeg blir spurt om noe, føler jeg ofte behov for å svare med en større sammenheng. Bygget på mine erfaringer om at en sak har flere sider eller står i forhold til noe større eller i motsetning til noe.
onsdag 1. januar 2014
Godt nytt år 2014
Hei alle venner og følgere. Først og fremst vil jeg ønske dere et riktig godt nytt år. I stedet for en julehilsen, Seder jeg også i år en nyttårshilsen med en liten oppsummering og noen tanker.
Dette har for meg vært et rolig år uten de store reisene eller andre begivenheter av særlig karakter. Jeg har fått være utrolig frisk, men kjenner ofte på at jeg nok ikke har det overskudd og de ressurser jeg gjerne ville hatt. Da er det bare å ta hensyn til dette og leve livet så bra og aktivt som jeg makter.
Tassen er jo blitt en god partner i livet. Hver morgen starter vi med en tur så snart vi er våkne. Han våkner nok litt fortere og kan mase mye for å få oss avgårde. Men nå de siste ukene med regn og sterk vind, har det faktisk hent at han har stoppet i døråpningen og nektet å bevege seg ut. Etter litt god-snakk blir han med, men forter seg hjem så fort vi har gjort det obligatoriske.
Eller har året forsatt med ukentlig engasjement i datagruppen i Ranvik eldresenter. Fra tidligere år å ha medført masse undervisning i tekst-behandlingens ulike muligheter til mer og mer bruk av data til å søke opplysninger på Internett, bestille turer, bruke nettbank, dele bilder etc. Eldre brukere innser mer og mer at de er helt avhengig av et data-verktøy i sitt daglige liv. - Nå går Skatteetaten, NAV og leger/apotek over til primært å kommunisere på nettet. Nå får flere smarttelefoner og nettbrett som de boltrer seg me, og vil lære i utnytte. Vi som underviser må bare forsøke å følge med.
Ellers har det i år igjen vært noen fine dager med Korsvei-festival i Seljord. Mens vi i fjor fullstendig regnet bort, hadde vi i år noen fantastisk fine og varme dager. Det var hyggelige måltider og samtaler i de ulike tunene i teltleiren. Fine samlinger såvel i teltet i den stille hagen (med morgen- og kveldsbønn) og i sirkusteltet med de store samlingene.
Dette har for meg vært et rolig år uten de store reisene eller andre begivenheter av særlig karakter. Jeg har fått være utrolig frisk, men kjenner ofte på at jeg nok ikke har det overskudd og de ressurser jeg gjerne ville hatt. Da er det bare å ta hensyn til dette og leve livet så bra og aktivt som jeg makter.
Tassen er jo blitt en god partner i livet. Hver morgen starter vi med en tur så snart vi er våkne. Han våkner nok litt fortere og kan mase mye for å få oss avgårde. Men nå de siste ukene med regn og sterk vind, har det faktisk hent at han har stoppet i døråpningen og nektet å bevege seg ut. Etter litt god-snakk blir han med, men forter seg hjem så fort vi har gjort det obligatoriske.
Eller har året forsatt med ukentlig engasjement i datagruppen i Ranvik eldresenter. Fra tidligere år å ha medført masse undervisning i tekst-behandlingens ulike muligheter til mer og mer bruk av data til å søke opplysninger på Internett, bestille turer, bruke nettbank, dele bilder etc. Eldre brukere innser mer og mer at de er helt avhengig av et data-verktøy i sitt daglige liv. - Nå går Skatteetaten, NAV og leger/apotek over til primært å kommunisere på nettet. Nå får flere smarttelefoner og nettbrett som de boltrer seg me, og vil lære i utnytte. Vi som underviser må bare forsøke å følge med.
Ellers har det i år igjen vært noen fine dager med Korsvei-festival i Seljord. Mens vi i fjor fullstendig regnet bort, hadde vi i år noen fantastisk fine og varme dager. Det var hyggelige måltider og samtaler i de ulike tunene i teltleiren. Fine samlinger såvel i teltet i den stille hagen (med morgen- og kveldsbønn) og i sirkusteltet med de store samlingene.
Jeg har i år også hatt gleden av å delta i to grupper som samles jevnlig for å lese bibelen, meditere litt over den og så dele det en synes en får uten noen diskusjon. Kun til hverandres oppmuntring og glede. Det har vært noen fantastisk givende kvelder.
På min fødselsdag i juni overrasket barna mine meg med en fantastisk presang, en dugnad med det jeg hadde behov for. Mer om dette finnes her: Fødselsdagsgave
torsdag 26. desember 2013
Mitt beste juleminne
Etter er rolig og veldig hyggelig julekveld med kontakt med alle mine, ble jeg sittende og minnes.Den julekvelden som står igjen som den mest fantastiske og meningsfulle var julen 1969. Jeg hadde en sesong på Kirkens Bymisjons (Daværende Oslo Indremisjons) herberge for uteliggere, Hotell Gjennomtrekk (der hvor Aker brygge ligger i dag). Dette best av en serie Moelvenbrakker koblet sammen med en åpen gang i midten. Stedet hadde køyeplass til 50-60 mann, de fleste alkoholikere og ofte også tidligere krigsseilere. Nattevaktene var tørrlagte alkoholikere. Stedet hadde fast legebesøk i tillegg til en sosialpraktikant (meg). Hver kveld kon 2-3 kvinner og kokte varm suppe med brød til. Vi åpnet på ettermiddagen og var åpent til neste morgen kl 08:00.
Brakkene lå til venstre for bildet
Ut på kvelden spaserte så karene mette og fornøyde med hver sin pakke tilbake til kaia for å sove.
Den julen jeg jobbet der skjedd imidlertid det at vi hadde 3-4 syke karer liggende på brakka. De klarte ikke å få stelt seg og gå opp til lokalet. Jeg og en kamerat som var med meg på denne vakta, syntes dette ble for trist. Derfor reiste vi ut for å finne noe. I det lokalet de andre var på fest, fikk vi poteter og surkål, men kjøttet var spist opp. Pakker fikk vi også. Vi stakk innom Frelsesarmeens herberge. Der fikk vi noe ribbe og julepølse.
Vel tilbake på Gjennomtrekken hadde vi jo bare en kokeplate til suppekokingen. Derfor varmet vi opp potetene i en bærepose stukket ned i en bøtte med rennende varmt vann. Midt i korridoren plasserte vi et stablebord og stoler. Så serverte vi julemiddag til våre syke karer. Det ble et stille og litt trett, meg glad måltid. Alle fikk åpnet en pakke med varme klær før de gikk og la seg igjen. Da kom de andre tilbake fra sin julefest.
Dette ble nok den mest minneverdige julaften jeg har opplevd. Jeg husker den inderlige gleden og freden vi følte da vi kjørte hjem gjennom julestille gater. Det førte til at jag i en rekke år som fulgte, reiste fra familien etter middag og gaver ned til Alternativ jul. Dette arrangementet som fortsatt tilbyr julefeiring og overnatting for Oslos uteliggere.På julaften vandre årlig mine tanker tilbake til dette.
søndag 8. desember 2013
Så kom vinteren
I morges kom snøen til Tassens store forundring og glede. Da vi var ute på vår morgentur var snøen tørr og lett. Tassen tok poenget og raste rundt som en snøfreser og boret ned både her og der. Ser heldigvis ikke ut til å bli så mye snømåking de første dagene.
onsdag 4. desember 2013
Fiskepinner med god råkost
Til dette drakk jeg en smooty bestående av appelsin, banan, en bit agurk og en stilk sangselleri bladet i bleder sammen med et glass eplemost. - Dette var et herlig måltid. Godt å få litt rå grønsaker igjen.
lørdag 30. november 2013
En verdifull og tankevekkende opplevelse
. - Tidligere i dag kjøpte jeg Folk er folk fra en frossen kvinne. Mens jeg fant fram pengene pekte hun mot himmelen og sa "Jesus is comming" "Yes Hi is" svarte jeg. Med et bredt smil tilføyde hun: "He is im my hart" "In mine too" svarte jeg. - Da jeg hatte fylt bagasjerommet med varer og satte meg inn i bilen, så jeg hun sto og vinket til meg med et bredt smil. - En velsignelse i dagen.
Da jeg kom hjem leste jeg Jorunn A. Langmoens innlegg på Facebook:
Kan en tigger le? Er smil og latter sunt for enn tigger også?
Jeg er blitt kjent med Dorina. Hun sitter på fortauet utenfor Oslo S hver dag - det må være grusomt kaldt. Jeg hutrer hvis jeg blir stående i tre minutter og vente på trikken.
Jeg sier stort sett "hei" til alle tiggerne jeg går forbi, tenker at det er skuffende å ikke få så mye penger som man håper - men enda verre med fornedrelsen ved å sitte der (husker fortsatt godt Tarzans ord i fjor: "Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle bli en mann som sitter på fortauet og tigger") - og at hadde jeg sittet der, ville jeg satt pris på hvert eneste smil og "hei" jeg hadde fått. Men vi har lett for å tenke at hvis vi ikke gir penger så må vi se en annen vei, eller vi blir litt bistre - for det er liksom litt plagsomt for oss at de sitter der når vi ikke gir noe.
Jeg kan ikke hjelpe alle, men Dorina får litt av og til. Og hver dag får hun et varmt smil, et "hei" eller noe annet kroppsspråk - for vi har ikke så mange felles ord. Det hender jeg roper "hei Dorina!" på lang avstand, hvis jeg må løpe for å rekke et tog - og jeg får et herlig smil og vink tilbake.
I dag hadde jeg ikke penger i lomma, men da jeg krysset veien mot henne hørte jeg herlig sigøynermusikk lenger borte i gata - tonene inspirerte meg til å ta noen dansetrinn over gata på vei mot henne mens jeg lo og ønsket henne en god dag. Dorina lo med hele seg, klappet i hendene og velsignet meg høylydt. Jeg kjente ettervarmen fra latteren hennes lenge etterpå - og jommen tror jeg hun kjente på en ettervarme også, selv med baken mot det kalde fortauet.
Kjære venner, skal vi la det gå litt sport i å gjøre denne kalde vinteren litt varmere for dem vi møter. Det er ikke lommeboka som avgjør om folkene rundt oss kjenner på kulde. Hvor mange forsiktige eller varme og åpne smil kan vi få ut av dagene?
Da jeg kom hjem leste jeg Jorunn A. Langmoens innlegg på Facebook:
Kan en tigger le? Er smil og latter sunt for enn tigger også?
Jeg er blitt kjent med Dorina. Hun sitter på fortauet utenfor Oslo S hver dag - det må være grusomt kaldt. Jeg hutrer hvis jeg blir stående i tre minutter og vente på trikken.
Jeg sier stort sett "hei" til alle tiggerne jeg går forbi, tenker at det er skuffende å ikke få så mye penger som man håper - men enda verre med fornedrelsen ved å sitte der (husker fortsatt godt Tarzans ord i fjor: "Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle bli en mann som sitter på fortauet og tigger") - og at hadde jeg sittet der, ville jeg satt pris på hvert eneste smil og "hei" jeg hadde fått. Men vi har lett for å tenke at hvis vi ikke gir penger så må vi se en annen vei, eller vi blir litt bistre - for det er liksom litt plagsomt for oss at de sitter der når vi ikke gir noe.
Jeg kan ikke hjelpe alle, men Dorina får litt av og til. Og hver dag får hun et varmt smil, et "hei" eller noe annet kroppsspråk - for vi har ikke så mange felles ord. Det hender jeg roper "hei Dorina!" på lang avstand, hvis jeg må løpe for å rekke et tog - og jeg får et herlig smil og vink tilbake.
I dag hadde jeg ikke penger i lomma, men da jeg krysset veien mot henne hørte jeg herlig sigøynermusikk lenger borte i gata - tonene inspirerte meg til å ta noen dansetrinn over gata på vei mot henne mens jeg lo og ønsket henne en god dag. Dorina lo med hele seg, klappet i hendene og velsignet meg høylydt. Jeg kjente ettervarmen fra latteren hennes lenge etterpå - og jommen tror jeg hun kjente på en ettervarme også, selv med baken mot det kalde fortauet.
Kjære venner, skal vi la det gå litt sport i å gjøre denne kalde vinteren litt varmere for dem vi møter. Det er ikke lommeboka som avgjør om folkene rundt oss kjenner på kulde. Hvor mange forsiktige eller varme og åpne smil kan vi få ut av dagene?
tirsdag 17. september 2013
søndag 15. september 2013
Høst 2013
Fortsatt er det mye som blomstrer og gror i hagen og på terrassen. Her står også et par potten som egentlig tilhører Nina, men som er på ferie her mens hun er på flyttefot fra den boligen hun har bodd i siste året, via en mellomstasjon til den nye leiligheten nå i disse dager.
Det nyanskaffede veksthuset rommer flere tomatplanter. Men de flotteste tomatene kommer rett ve siden av. Se for eksempel denne rare tomaten her.
Rosene som så døde ut langt ut på sommeren, blomstrer nå for annen gang!
onsdag 21. august 2013
Dagens navn. 13.7.2013 i Sandefjords Blad
DAGENS NAVN
Gisle Haugum. Driftsleder for Bryggekapellet.
Finner stillhet på brygga
Driftslederen forteller at
enda en god sesong nylig ble avsluttet for det lille kapellet på brygga.
:Vigdis Løbach
Gisle Haugum er driftsleder for Bryggekapellet. Han er godt
fornøyd med at omtrent 1500 besøkende har
– Dette er et flerbrukshus. Her er det konserter og små
arrangementer. Mange kommer for å se på minnetavlene som henger i Syd
Georgia-rommet, mens andre kanskje ønsker en stille stund i kapellet, forteller
Gisle. At huset kan brukes som en oase for stillhet og ettertanke setter han
stor pris på.
Syd Georgia-rommet er forresten godt besøkt utenom
bryggekapellets åpningstid, også. Her henger minnetavler over de 137 som er
gravlagt på Syd Georgia. I tillegg finnes det tavler med navnene til de 237 som
ikke fikk en grav.
– Mange kommer for å minnes slektninger. Det betyr noe at
tavlene er her. Mange bærer fortsatt på stor sorg over dem som er borte, sier
Gisle.
Også gleden har plass i kapellet. Mange finner veien til
konsertene, og hvert år er det flere vielser der.
– Vi har hatt små private vielser med bare brudepar og
forlovere, men også sprengfullt hus med båtkortesje utenfor, smiler Gisle. Ved
sånne anledninger er han ofte å finne som kirketjener.
Hver kveld i åpningsperioden er det en kort liturgisk
bønnestund, tirsdager er det sang og musikk, torsdager andakt med nattverd.
– Vi gir et tilbud på ukedagene til de som ikke får gått i
kirken fordi de er bortreist i sommerhelgene, sier Gisle.
Gisle ble ufør etter et kraftig hjerneslag i 1996, og var
totalt lammet på høyre side. Selv om han i dag har god førlighet blir han fort
sliten og har problemer med konsentrasjon og hukommelse. Han engasjerer seg så
mye han orker, og foruten kirkelig arbeid, er han instruktør i data for eldre
på Ranvik eldresenter om vinteren.
– Vi tilbyr ikke kurs, men møtes og tar opp ting brukerne
står fast med. Det kan være alt fra bildebehandling til bruk av internett,
forteller han.
Hagearbeid er en stor interesse, og han var leder for det
lokale Hagelaget i noen år. Gisle elsker den lille rekkehushagen på Frydenlund
der det ikke er plen, men stauder og busker.
– Hagen min er nok litt rotete, uten plen, men med mye ugress
og mye glede, smiler Gisle.
– Forrige bursdag fikk jeg gavekort fra barna mine på to
helger med dugnad i hagen. Heldigere far enn meg finnes ikke, slår han stolt
fast.
Sitat:Jeg ønsker virkelig at bryggekapellet skal bli brukt som
en oase for stillhet og ettertanke.
Bildetekst: Bryggekapellet: Det er medlemsorganisasjonen
Bryggekapellforeningen i Sandefjord som eier flåten med kapellet. Gisle Haugum
er driftsleder.Foto: Vigdis Løbach
Faktaboks:
Gisle Haugum
66 år gammel.
Har fire barn og fem barnebarn.
Utdannet sosionom og vigslet diakon. Har bl.a. vært leder for
Barne- og ungdomsavdelingen i Sandefjord kommune.
Glad i hagearbeid. Har vært leder i Hagelaget.
Ble uføretrygdet etter hjerneslag i 1996.
Bruker ledig tid som instruktør i data på Ranvik eldresenter,
og i krikelig arbeid, med vekt på stillhet og retreat.
Etiketter:
aktuelt,
Bryggekapellet,
sitater
lørdag 3. august 2013
En flott morgentur med Tassen
| Storhjelm |
Mens vi sto der og trakk inn den deilige morgenluften, som Tassen løftet hodet og strakk halsen for virkelig å få med seg, hørte jeg en dyp brumming. Det var humlene som spiste frokost i storhjelmen, oregano-busken, rosen og hosta-blomstene.
Tenkte på bie-døden som herjer i verden og at humlene også har sunket i antall. Håper at noen av våre norske arter overlever. Vi mennesker er helt avhengige av disse små flittige arbeiderne som bestøver frukt og alt annet vi dyrker til vårt kosthold.
For en flott måte å starte en lørdag på.
| Hosta i blomst |
| Rosa rugosa |
| Rosmarin og oregano i krydderpotta mi. |
tirsdag 9. juli 2013
mandag 24. juni 2013
Ludvigs fødselsdag
tirsdag 18. juni 2013
Ny asfalt
tirsdag 11. juni 2013
Vår og forsommer i Frydenlund
Syrinen er i full blomst også i år.
Vår-gyvelen blomstrer fint, selv om mye av busken ar tørket ut.
Rododendronen er visnet mye og har flere brune grener, men den blomstrer iherdig for å vise meg at den nok bare trenger litt beskjæring og ekstra stell i år.
Det flotte tuntreet mitt, en Korea-rogn blomstrer med flere klaser og viser at den har slått godt rot i hagen min og nok vil blien en pryd etterhvert.
mandag 10. juni 2013
Fødselsdagsgave.
På fødselsdagen min fikk jeg som gave fra barna mine tilbud om dugnad med det jeg måtte ha behov for. Nåi helgen kom da en gruppe av dem for å iverksette gaven.
De satte igang med å høytrykk-spyle vekk all mose og groing ved inngangen og fylle en utvidelse av veien med subus. Dette er forarbeider før det skal legges ny asfalt i rett over neste helg. Deretter ble det vasking og spyling av terrassen som forberedelse til maling og beising. (Det trengtes!)
hagen. De gamle var døde og det var nå bare hull i hekkene. Deretter renset hun masse i bedene. Lukte og fant fram planter som helt hadde forsvunnet under ugresset. Hun fant til og med et par roser og andre planter som jeg trodde var døde av frost sist vinter.
Kristian, faren til mitt eldste barnebarn, Henrik, slutte seg til de andre og ryddet og børstet gasjen . Den har ikke vært så ryddig og ren på mange år.
Vi avsluttet dagen med pizza som middag i den strålende sola på terrassen. Til slutt hetet Maria Henrik og Mia til en hyggelig stud før sengetid.
fredag 7. juni 2013
Feiring av min fødselsdag.

.....
Også jeg som ergret meg over at jeg ikke hadde fått tatt noen bilder! Morten har virkelig dokumentert den fine kvelden.

Etiketter:
arrangement,
gleder,
Morten,
Nina
onsdag 22. mai 2013
Deilig pinse.
Første pinsedag reiste jeg nedover til Kristiansand i nydelig solskinn. Våren utfolderseg på det beste og løvet var kommet på stadig flere presenter.
Jeg besøkte Ingolf og Sunniva som flyttet dit sist høst. De har fått et deilig hus i tre plan opp mot en fjellskrent ovenfor. Det var flott utsikt mot fjorden fra både terrasse iallfall både annen og tredje etasje. På oversiden var det en deilig lettstelt hage. Der oppe er det helt uegnet.
Den første kvelden var det så varmt og deilig at vi gikk ut på en(for meg) ganske lang og utfordrende tur. Vi passerte både en fin fotballbane og en fin lekeplass og en bane for volleyball, før vi landet på en fin liten strand. Rett bortenfor vår det fine knuser.
Takk for fine dager.
Abonner på:
Innlegg (Atom)















