søndag 10. mai 2009
Husmaling
Forsiden av huset ble i løpet av to dager vasket og malt. Det var svært deilig å få hjelp av Kristian og Morten til denne jobben. Morten falt desverre ned med stigen som knakk. Men etter besøk på legevakt og røndtgen, er det ikke konstatert noe brudd. Han må nok bruke krykker en tid likevel desverre. - Men jeg gleder meg over den fine, nymalte veggen. Og har begynt å male på hagesiden. Der rekker jeg opp bare med en gardintrapp. 
tirsdag 14. april 2009
GI MEG ÅND!
Gi meg ånd!
Av Kirsti Christie Lidsheim
"Kirken er kjedelig" sier mine barn, og jeg er dessverre enig. Vi lengter ikke etter mer plastelina og tegnestifter på bakerste benk. Vi vil være et annerledes sted. Vi vil inn i en annen dimensjon. Noe sakralt. Det er uhyre sjelden jeg har opplevd å bli løftet, å klare og lytte lenge nok til prekenen uten å spore av i egne tanker, å ta med meg noe hjem som jeg ikke kunne få noe annet sted.
Budskapet er alltid interessant, det er til ettertanke og det trengs i vår tid - men det når ikke ut. Presten blir ikke trodd. Evner ikke å bevege. Kirkerommet har ved inntreden i det, en effekt i seg selv. Umiddelbart blir vi ydmyke og respektfulle. Vi hvisker og går sakte. Rommet oser av dyp symbolikk, lang tradisjon og hellighet. Vi blir minnet om at det er krefter som er større enn oss selv.
Og det er derfor vi kommer. Vi vil ha en høyere himmel over våre liv. Vi søker mening, retning og inspirasjon til å gjøre gode valg. Være modige og løfte lille meg til å fylles av den ånd som gjør at jeg tør å gjøre en forskjell her i verden - for mine nærmeste og for mine fjerneste. Kirkerommet har det potensialet. Presten kan forløse og tolke stemningen for oss, bruke ritualene som mennesker til alle tider i alle religioner og kulturer har konstruert for å nå frem til en høyere bevissthet. Presten kan være vår veiviser inn til vårt indre hvor kreftene ligger til å gjøre godt i det ytre.
Jeg vil at kirken skal være et toveis sugerør til det hellige, en ledning, en bro dit - mellom meg og den høyeste makt og himmel. Jeg vil ha hjelp til komme i kontakt med alt det andre mellom himmel og jord som verken vitenskap eller politikk kan beskrive eller forløse. Kraften der håpet om en bedre verden ligger.
Jeg er et menneske som tror. Jeg tror på Gud, den store kraften som gir mening og kjærlighet til alt liv. Tempo i min hverdag gjør at dette oftest er en grunnholdning, mer enn en skapende kraft. Jeg kjenner det i hjernen mer enn i hjertet. Jeg trenger hjelp til å få det forløst. Energien til å gå ut på gaten og overraske meg selv og andre i å gjøre noe godt. Skulle ønske Kirken var et slikt sted.
Men løftet og inspirasjonen skjer ikke i den jevne høymesse i Den norske kirke. Hvorfor ikke?
Enhver som skal nå frem med sitt budskap må være troverdig. Må selv representere det de forkynner. Må våge å utfordre seg selv først og så andre. En veileder må ha gått veien, i det minste være aktivt på vei. Så det syns. Sånn er det bare. Og her utfordrer jeg prestene. Lev det du sier. Snakk høyt og beveget og inderlig, gjerne desperat og følelsesladd fra prekestolen. Vis at det ikke er ett fett for deg om folk går derfra neste søndag og gjør urett mot sin neste etter ett kvarter.
Du skal selge et budskap. Og det er fred i verden, nestekjærlighet og troen på Guds rike. Om ikke det inspirerer deg til å ta i litt, så vi hører og tror deg - hva gjør det da? Bruk alle triks i boken, anvend ritualene, syng bønnene, bruk røyk og lys - vekk oss opp. Det er jo derfor vi er kommet. For vi vil bli vekket. Vi tror vi trenger påfyll og så kommer vi til kirken din. Ikke la oss gå tommere tilbake.
Du er så heldig å ha en jobb du tror på, bokstavelig talt - hvem av oss i andre bransjer kan hevde det? Hvis ikke det er nok til at vi tror deg der du formidler Guds ord, hva er nok da? Du lever av og i selve meningen med livet - gi oss en bit av hva det gjør med deg selv, ikke i slappe anekdoter du har lånt av en kollega - men i energien og inderligheten i stemmen din.
Lær deg retorikk. Lær deg stemmebruk. Lær deg variasjon. Lær deg å tale i forsamlinger så du blir trodd. Muntlig formidling er krevende. De som behersker det kan bevege og få med seg de fleste til hva som helst. Det er historien full av. Flest triste eksempler, dessverre.
Karismatiske menigheter kritiseres for gruppesuggesjon, noen ganger med rette. Det er ikke det jeg taler om her. Jeg ønsker ikke den manipulerende predikant. Jeg ønsker prester med samsvar mellom liv og lære, samt fagkunnskap om formidling som fag, med evne til å tale edruelig og inderlig. Prester med stor takhøyde som lever og preker som eksempler på sitt eget budskap. Som oser av at 'dette skriftstedet jeg skal tale om i dag er bare så bra at jeg blir litt revet med'. Flott - da tror vi at du tror og vil ønske oss noe av det du opplever. Mobiltelefonselgeren som vil dytte på deg en Nokia og selv ringer fra en Sony, lykkes ikke. Sorry.
Du er ikke der for å gjøre folk til tilhengere av deg. Folk skal bli tilhengere av de leveregler som gjør verden bedre for alle, fylt av Gud skal vi våge å bryte med egne vaner vi vet er feil for oss selv, for vår neste og for verden.Ta i litt - både i form og innhold. Vekk opp de som dupper av på benken. Våg å si til oss så høyt og variert og spenstig at selv tabloidene får tak i det: At grådighet, materialisme, krig, rasisme og forurensning er langt mer relevant for kirkens hele budskap - enn ekteskapslover og enkeltes seksuelle praksis. Lev som du lærer - fyll deg selv opp med ånd og send den videre. Energi kan ikke oppstå eller forsvinne. Få Guds kraft ned på jorden. Da tror vi deg. Som prest er du kanal. Våg å bruk den. Redd verden.Redd oss.Gi meg Ånd - Amen.
Av Kirsti Christie Lidsheim
"Kirken er kjedelig" sier mine barn, og jeg er dessverre enig. Vi lengter ikke etter mer plastelina og tegnestifter på bakerste benk. Vi vil være et annerledes sted. Vi vil inn i en annen dimensjon. Noe sakralt. Det er uhyre sjelden jeg har opplevd å bli løftet, å klare og lytte lenge nok til prekenen uten å spore av i egne tanker, å ta med meg noe hjem som jeg ikke kunne få noe annet sted.
Budskapet er alltid interessant, det er til ettertanke og det trengs i vår tid - men det når ikke ut. Presten blir ikke trodd. Evner ikke å bevege. Kirkerommet har ved inntreden i det, en effekt i seg selv. Umiddelbart blir vi ydmyke og respektfulle. Vi hvisker og går sakte. Rommet oser av dyp symbolikk, lang tradisjon og hellighet. Vi blir minnet om at det er krefter som er større enn oss selv.
Og det er derfor vi kommer. Vi vil ha en høyere himmel over våre liv. Vi søker mening, retning og inspirasjon til å gjøre gode valg. Være modige og løfte lille meg til å fylles av den ånd som gjør at jeg tør å gjøre en forskjell her i verden - for mine nærmeste og for mine fjerneste. Kirkerommet har det potensialet. Presten kan forløse og tolke stemningen for oss, bruke ritualene som mennesker til alle tider i alle religioner og kulturer har konstruert for å nå frem til en høyere bevissthet. Presten kan være vår veiviser inn til vårt indre hvor kreftene ligger til å gjøre godt i det ytre.
Jeg vil at kirken skal være et toveis sugerør til det hellige, en ledning, en bro dit - mellom meg og den høyeste makt og himmel. Jeg vil ha hjelp til komme i kontakt med alt det andre mellom himmel og jord som verken vitenskap eller politikk kan beskrive eller forløse. Kraften der håpet om en bedre verden ligger.
Jeg er et menneske som tror. Jeg tror på Gud, den store kraften som gir mening og kjærlighet til alt liv. Tempo i min hverdag gjør at dette oftest er en grunnholdning, mer enn en skapende kraft. Jeg kjenner det i hjernen mer enn i hjertet. Jeg trenger hjelp til å få det forløst. Energien til å gå ut på gaten og overraske meg selv og andre i å gjøre noe godt. Skulle ønske Kirken var et slikt sted.
Men løftet og inspirasjonen skjer ikke i den jevne høymesse i Den norske kirke. Hvorfor ikke?
Enhver som skal nå frem med sitt budskap må være troverdig. Må selv representere det de forkynner. Må våge å utfordre seg selv først og så andre. En veileder må ha gått veien, i det minste være aktivt på vei. Så det syns. Sånn er det bare. Og her utfordrer jeg prestene. Lev det du sier. Snakk høyt og beveget og inderlig, gjerne desperat og følelsesladd fra prekestolen. Vis at det ikke er ett fett for deg om folk går derfra neste søndag og gjør urett mot sin neste etter ett kvarter.
Du skal selge et budskap. Og det er fred i verden, nestekjærlighet og troen på Guds rike. Om ikke det inspirerer deg til å ta i litt, så vi hører og tror deg - hva gjør det da? Bruk alle triks i boken, anvend ritualene, syng bønnene, bruk røyk og lys - vekk oss opp. Det er jo derfor vi er kommet. For vi vil bli vekket. Vi tror vi trenger påfyll og så kommer vi til kirken din. Ikke la oss gå tommere tilbake.
Du er så heldig å ha en jobb du tror på, bokstavelig talt - hvem av oss i andre bransjer kan hevde det? Hvis ikke det er nok til at vi tror deg der du formidler Guds ord, hva er nok da? Du lever av og i selve meningen med livet - gi oss en bit av hva det gjør med deg selv, ikke i slappe anekdoter du har lånt av en kollega - men i energien og inderligheten i stemmen din.
Lær deg retorikk. Lær deg stemmebruk. Lær deg variasjon. Lær deg å tale i forsamlinger så du blir trodd. Muntlig formidling er krevende. De som behersker det kan bevege og få med seg de fleste til hva som helst. Det er historien full av. Flest triste eksempler, dessverre.
Karismatiske menigheter kritiseres for gruppesuggesjon, noen ganger med rette. Det er ikke det jeg taler om her. Jeg ønsker ikke den manipulerende predikant. Jeg ønsker prester med samsvar mellom liv og lære, samt fagkunnskap om formidling som fag, med evne til å tale edruelig og inderlig. Prester med stor takhøyde som lever og preker som eksempler på sitt eget budskap. Som oser av at 'dette skriftstedet jeg skal tale om i dag er bare så bra at jeg blir litt revet med'. Flott - da tror vi at du tror og vil ønske oss noe av det du opplever. Mobiltelefonselgeren som vil dytte på deg en Nokia og selv ringer fra en Sony, lykkes ikke. Sorry.
Du er ikke der for å gjøre folk til tilhengere av deg. Folk skal bli tilhengere av de leveregler som gjør verden bedre for alle, fylt av Gud skal vi våge å bryte med egne vaner vi vet er feil for oss selv, for vår neste og for verden.Ta i litt - både i form og innhold. Vekk opp de som dupper av på benken. Våg å si til oss så høyt og variert og spenstig at selv tabloidene får tak i det: At grådighet, materialisme, krig, rasisme og forurensning er langt mer relevant for kirkens hele budskap - enn ekteskapslover og enkeltes seksuelle praksis. Lev som du lærer - fyll deg selv opp med ånd og send den videre. Energi kan ikke oppstå eller forsvinne. Få Guds kraft ned på jorden. Da tror vi deg. Som prest er du kanal. Våg å bruk den. Redd verden.Redd oss.Gi meg Ånd - Amen.
onsdag 25. mars 2009
Ta vare på de gode minnene
Jeg fikk denne fine hilsenen fra Morten. Nå vil jeg dele den med flere.
Gjør dette når du er alene,
i stunder hvor man tenker, og er inne i hodet sitt.
Putt gode minner inn i hodet ditt.
Husk alle de gangene du burde være takknemlig for.
Husk de snille tingene folk gjør med hverandre.
Husk de små seiere og oppnåelser.
Gå igjennom grunner til at du er glad for å leve.
Gjør dette når du er alene,
i stunder hvor man tenker, og er inne i hodet sitt.
Putt gode minner inn i hodet ditt.
Husk alle de gangene du burde være takknemlig for.
Husk de snille tingene folk gjør med hverandre.
Husk de små seiere og oppnåelser.
Gå igjennom grunner til at du er glad for å leve.
tirsdag 24. mars 2009
Turer i Sandefjord på ettersommeren
I det fine været på ettersommeren gikk jeg noen fine ture i Sandefjordsområdet.
Sydpynten av Knattholmen
En fin plass syd for Grubesand
lørdag 14. februar 2009
En dramatisk tur til Tenerife denne nyttyrshelgen
Jeg har lyst til å fortelle litt om hva som egentlig skjedde:
Jeg bestemte meg for å hente litt varme i kroppen før den lengste kuldeperioden denne vinteren, og ble derfor med en venn til Tenerife i nyttårshelgen. Det var deilig lunt og blomstrende, og den lille leiligheten var grei nok.
31.desember var vi turister i Porto de la Cruz. Fin tur ned i de gamle bydelene og ved fiskehavnen. På kvelden spiste vi paella på en uterestaurant, og gikk ut på en gammel borgmur som var en flott orkesterplass foran fyrverkeriet. Så gikk vi rolig oppover mot hotellet som lå et stykke oppe i byen. bl. a. nede på fiskehavnen
Et stykke lenger oppe tråkket jeg feil. Slo hodet i fortauskanten og svimet av. Kom fort til meg selv, men hadde tydeligvis fått hjernerystelse. Mens vi ventet på ambulansen, mistet jeg mye av hukommelsen. Husket ikke hvor vi var, hvem jeg var sammen med, hva slags begivenhet det var den kvelden eller når det var, hva vi hadde gjort tidligere den kvelden etc. Dette var en skremmende opplevelse! Ambulanse for fulle sirener. Etter å ha ligget noen timer på en båre på en legevakt, uten at noen så til meg, ble jeg skrevet ut.
Dagen etter sov vi mest og jeg følte meg bedre. En god natts søvn lot meg ha en god formiddag meg rolig spasertur i botanisk hage.
Jeg bestemte meg for å hente litt varme i kroppen før den lengste kuldeperioden denne vinteren, og ble derfor med en venn til Tenerife i nyttårshelgen. Det var deilig lunt og blomstrende, og den lille leiligheten var grei nok.
31.desember var vi turister i Porto de la Cruz. Fin tur ned i de gamle bydelene og ved fiskehavnen. På kvelden spiste vi paella på en uterestaurant, og gikk ut på en gammel borgmur som var en flott orkesterplass foran fyrverkeriet. Så gikk vi rolig oppover mot hotellet som lå et stykke oppe i byen. bl. a. nede på fiskehavnen
Et stykke lenger oppe tråkket jeg feil. Slo hodet i fortauskanten og svimet av. Kom fort til meg selv, men hadde tydeligvis fått hjernerystelse. Mens vi ventet på ambulansen, mistet jeg mye av hukommelsen. Husket ikke hvor vi var, hvem jeg var sammen med, hva slags begivenhet det var den kvelden eller når det var, hva vi hadde gjort tidligere den kvelden etc. Dette var en skremmende opplevelse! Ambulanse for fulle sirener. Etter å ha ligget noen timer på en båre på en legevakt, uten at noen så til meg, ble jeg skrevet ut.
Dagen etter sov vi mest og jeg følte meg bedre. En god natts søvn lot meg ha en god formiddag meg rolig spasertur i botanisk hage.
Så begynte jeg igjen å få sterke smerter i hodet. Dette ble dramatisk verre, og jeg ble i løpet av natten lagt inn på universitetssykehuset Santa Cruz. (Ny ambulansetur). Det viste seg at jeg hadde en indre blødning i skallen, og jeg måtte ligge der til den var trukket seg tilbake. De hadde ikke plass på neurologisk avdeling, så jeg ble lagt inn på urologisk (mellom alle urinposene til prostatapasientene).
Det viste seg at ingen av pleierne snakket noe annet enn spansk. Det gjorde faktisk kun legen som kom innom 5 min. I snitt hver annen dag. Så viste det seg at jeg måtte bli der i 2,5 uker. Dette fordi jeg måtte vente til en spesialist på fly-medisin hadde godkjent at jeg kunne fly hjem. Det ble masse telefoner for å få denne spesialisten til å snakke med min behandlende lege som mange dager ikke tok telefoner fordi han opererte. Huff. Hukommelsestapet var for det meste gått over. Men jeg klarte ikke å se for meg hvordan jeg bor i Frydenlund. Blandet det hele tiden meg Sommerro (der jeg bodde da jeg fikk hjerneslaget).
Dette ble noen utrolig langtekkelige uker. Saltfri kost, De eneste grønnsakene var hermetiske erter og bønner til gjorde det ikke noe bedre. En da jeg hadde vært der i to og halv uke klarte forsikringsselskapet å få meg ut.
Flyet var forsinket og vi kom hjem ved midnatt. Det tok tid å grave frem bilen (til min reisefelle) og vi plukket opp Morten i Oslo kl 02:00. Min bil var innesnødd i en garasje i Asker, og det tok over en time å grave den fram. Morten var med for å kjøre bilen, som jeg ikke kunne. Så Morten og jeg var først i Sandefjord rett før kl 05:00! (Samme morgen var jeg blitt vekket kl 06:00 på sykehuset.) Da vi kjørte inn i Sandefjord var heldigvis hukommelsen rettet helt opp.
Hjemme har jeg så brukt over en måned til for det meste å sove. Nå begynner imidlertid mitt vanlige jeg å kunne fungere igjen.
Det viste seg at ingen av pleierne snakket noe annet enn spansk. Det gjorde faktisk kun legen som kom innom 5 min. I snitt hver annen dag. Så viste det seg at jeg måtte bli der i 2,5 uker. Dette fordi jeg måtte vente til en spesialist på fly-medisin hadde godkjent at jeg kunne fly hjem. Det ble masse telefoner for å få denne spesialisten til å snakke med min behandlende lege som mange dager ikke tok telefoner fordi han opererte. Huff. Hukommelsestapet var for det meste gått over. Men jeg klarte ikke å se for meg hvordan jeg bor i Frydenlund. Blandet det hele tiden meg Sommerro (der jeg bodde da jeg fikk hjerneslaget).
Dette ble noen utrolig langtekkelige uker. Saltfri kost, De eneste grønnsakene var hermetiske erter og bønner til gjorde det ikke noe bedre. En da jeg hadde vært der i to og halv uke klarte forsikringsselskapet å få meg ut.
Flyet var forsinket og vi kom hjem ved midnatt. Det tok tid å grave frem bilen (til min reisefelle) og vi plukket opp Morten i Oslo kl 02:00. Min bil var innesnødd i en garasje i Asker, og det tok over en time å grave den fram. Morten var med for å kjøre bilen, som jeg ikke kunne. Så Morten og jeg var først i Sandefjord rett før kl 05:00! (Samme morgen var jeg blitt vekket kl 06:00 på sykehuset.) Da vi kjørte inn i Sandefjord var heldigvis hukommelsen rettet helt opp.
Hjemme har jeg så brukt over en måned til for det meste å sove. Nå begynner imidlertid mitt vanlige jeg å kunne fungere igjen.
søndag 21. desember 2008
Cruise med Color Magic
I oktober var Marten og jeg med Acta på cruise med Color Magic til Kien i Tyskland.
Det ble et par fine dager.
Den første dagen, mens vi seilte utover Oslofjorden, Var det et par foredrag som ga oss god informasjon.
Deretter avslapning i lugaren og festmiddag om kvelden.
Dagen etter var vi i Kiel. Vi spaserte i gågaten, tittet i butikkene og besøkte St. Mickaelikirche.
Vel tilbake i båten hadde vi et par fine timer i treningsavdeligen/spa.
Så fikk vi individuell veiledning om våre investeringer av våre faste kontakter,
Olav og Henning.
Siste kvelds middag var i goumet-restauranten helt bak i båten. Bildene viser hvor fint det er der.
lørdag 20. desember 2008
Helgetur til Portør - skjedde i 2008
Helg i Portør
Ingolf og jeg fikk benytta hytta ved Portør før
Ingolf og jeg fikk benytta hytta ved Portør før
resten av familien kom og på søndag.
Da måtte Ingolf hjem for å begynne på jobb og
jeg hadde forpliktelser på bryggekapellet.
Lørdagen ble det nydelig som og ganske varmt.
Vi oppdaget også at makrellen gikk helt inn til
brygga der vi spaserte foran huset.
Det ble en deilig grillmiddag.
mandag 15. desember 2008
Glimt fra hagen sommeren 2008
Sommeren ble deilig i Frydenlund.
Vi hadde flere hyggelige middager ute på terrassen når Morten var i byen. Ellers spiste jeg de fleste måltidene der ute når jeg var alene også.
Det å kunne sitte på benken i morgensolen nyter jeg virkelig. Ved å ha benken der når solen meg lenge før den kommer rundt huset.
Når hele hekken langs veien er full av slike gammelrosa blomster er den virkelig et syn.
Druene smakte faktisk godt!
Når hele hekken langs veien er full av slike gammelrosa blomster er den virkelig et syn.
Druene smakte faktisk godt!
torsdag 4. desember 2008
Korsveiforum i Norheimsund 2008 og tur til Stord/Bømlo
Jeg deltok på Korsveiforum i Norheimsund, Hardanger i juli. Det var noen fantastisk fine dager. Mange fine samtaler og kontakter.
Besøkte Baroniet rosendal med en fantastisk park med mange eksotiske trær og tusenvis av roser i blomst. Videre via stord til Moster der den gamle kirken ligger der Olav Trygvason kom i land og holdt den føste kristne messe i Norge (i alle fall offisielle - iføle Snorre).
Flere bilder fra turen finnes her: http://picasaweb.google.no/GisleHaugum/Korsveiforum08
Flere bilder finnes på Korsveis nettsider, i eget album: http://www.korsvei.no/sider/simpleviewer/?kat=Korsveiforum%202008&tittel=Bilder%20fra%20Korsveiforum%202008
onsdag 3. desember 2008
Bad Kreuznach september 2008
Torbjørn tok meg med til sitt faste sted for avkobling, Bad Kreuznach. Fløy fra Torp til Frankfurt, Hahn. Deretter en knapp time med buss/tog til den fine gamle badebyen. Hele den lille byen er preget av kurbad bassert på salte kilder dypt nede i jorden. Derfor ble det lange opphold i BÄDERHAUS. (Badehuset)
Men noe flere bilder ble det ikke derfra fordi både vi og de andre gjestene for det meste gikk i netto. Men mange muligheter i enserie badstuer, dampbad o.l. i aller temperaturer bølgebaseng og saltbaseg. Her er restaurant og hvilerom. Mer om Bädenhaus: http://www.baederhaus-sauna.de/index.php
En av dagene reiste vi til Bingen am Rhein, med en landsomfattende hageutstilling. Ved hjelp av enlånt rlator spaserte vi rundt i vel 6 timer, flere kilometer. Selv om det var høst var det masse vakre blomster, farger og oppbygde hagerom. Fantastisk dag! Vi traff hyggelige mennesker, deltok på en formiddagsmesse i en utendørskirke drevetav katolikker og protestanter i fellesskap. Den formiddagen var messen til minne om Hildegard von Bingen. Mer om denne utstillingen her: http://www.landesgartenschau-bingen-2008.de/
Vi var også noen fine turer i byen og pratet om byens ulike arenaer, rom, møteplasser og funksjoner. F.eks. torget som gjennom uken hadde helt ulike funksjoner: politiske møter, lekeplass, og salgstad for lokale bønder og matprodusenter
Se bilder fra såvel hageutstillingen i Bingen som fra våre byvandringer i eget album her: http://picasaweb.google.com/GisleHaugum/BadKreuznachSeptember2008#
Abonner på:
Innlegg (Atom)
