Allehelgensdag

For kort tid siden feiret vi allehelgensdag og halloween. Jeg søkte derfor litt informasjon om dette:

"Allehelgensdag er en merkedag på primstaven den 1. november. Den liturgiske fargen er hvit. Den norske kirke markerer den hvite fargen fordi vi gleder oss over hva de døde har betydd for oss, og over at de nå er hos Gud.

Tradisjonen med å kle seg ut på halloween kommer av All hallows eve, og betyr Alle helgeners aften. Denne feiringen kan føres tilbake til den keltiske Samhain.

I motsetning til halloween, handler ikke allehelgensdag om spøkelser og døde mennesker som går igjen. I kristendommen tror vi ikke på at mennesker går igjen, verken som fortapte sjeler eller som reinkarnerte skikkelser. Derimot tror vi at den døde er hos Gud." (Kirkeaktuelt.no)

"I mange kirker holdes det en minnegudstjeneste på Allehelgensdag. Navnene på menighetens døde det siste året leses opp og vi sier takk til Gud for dem som har gjort livet vårt rikere samtidig som vi ber om hjelp i sorgen nå som de ikke lenger er til. (Bibel.no)

Ut fra dette begynte jeg å tenke gjennom hvilke mennesker som har betydd mye for meg i utviklingen av min kristne tro. i tillegg til mine foreldre , var det nok først og fremst min konfirmantprest Stephan Tschudi. Han var spennende og veldig kulturåpen. Han ga oss ung en utrolig tillit og støtte.  Senere traff jeg ham igjen som rektor på Universitetets Praktisk Teologiske seminar og som frivillig medarbeider i Kirkens Bymisjon alltid like uredd og progressiv.

Edin Løvås

Jeg var nok heldig som møtte flere prester med åpne sinn og sterkt engasjement  for de svake i samfunnet. Jeg kunne nevne mange, men nøyer med med å fortelle om Møtet med Edin Løvås som nylig gikk bort  93 år gammel. Jeg traff ham første gang på Sandom retreatsenter i begynnelsen av 70-tallet. Han var mannen bak den norske retreatbevegelsen, med tilbud om stille uker i meditasjon over Jesu liv. Han var selv pastor i Misjonsforbundet, men hadde inkludert elementer fra katolsk tidebønn og klostre og fra den ortodokse kirke. Han åpnet for meg et sterkt syn på den økumeniske kirkes betydning (at kirkene har masse felles til tross for sin oppsplittethet).  Han inspirerte meg også til mitt lange arbeid  med temaet stillhet i mange kirkelige sammenhenger.