Det er mørketid og daglig regn. Hagen ser mest ut som et takras. Bladløst og vissent. Jeg har fulgt rådet om å la mye av det visne bladverket ligge til beskyttelse for plantene som ligger i dvale under. Dette passer meg godt fordi det dette våde kjølige været i liten grad passer for meg å være for mye ute i. (kroppen blir for spastisk.) Jeg blir veldig trøtt om dagen og trenger lengre hvilepauser.
Men ut fra disse observasjonene har jeg begynt å tenke at dette som den årlige syklusen. Plantene trenger på en måte denne tiden for å fornye seg. Under de visne bladene skjer det en viktig prosess. Menge planter trenger denne tiden for å utvikle knopper og "samle krefter". Noen frø er helt avhengig av denne tiden og også frost for at skallene skal mykna opp og frøet bli i stand til å spire når varmen og lyset igjen kommer er en viktig tid, en del av den.
Kanskje vi mennesker/jeg også skulle se denne tiden som en mulighet til rekreasjon og fornyelse. Jeg vil prøve å snu min irritasjon over tretthet til å nyte muligheten til hvile. Kanskje dulle litt med meg selv ved å lage hyggelig atmosfære. Og virkelig kjenne på pausens mulighet. Det er tid for ro og hvile.
Kanskje kan dette hjelpe meg gjennom en mørketid jeg vanligvis missliker.Ute i hagen mellom alt det visne ser jeg jo knoppene som allerede danner seg klar for våren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar