Retreat på Sandom

Sist helg var jeg sammen med 13 andre fra Sandefjord på retreat på Sandom. Sandom ligger i Garmo i Lom. Vi reiste over Fagernes, Beitostølen og Valdres-Flya. Mye vakker høst underveis, men på høyfjellet var det blitt snø. Det ble langt, ca. 7 timers kjøring hver vei.

De stille dagene var imidlertid fine og ga fine tanker og reaksjoner. Dette var gruppen som i flere år drev "Stillhet i byen" her i Sandefjord, med ukentlige åpne kvelder i Olavs kapell. Samt noen andre fra byen vår. Hyggelig.

Tur til Folehavna

Søndag 23.9 fikk Maria meg med på en veldig fin tur rundt Folehavna som ligger lengst ute på Vesterøya i Sandefjord. Vi hilste på noen som hadde kjøpt hytte der ute og hadde en fin stund ved havet. Maria hadde til og med med seg pære og varm kakao. Lille Mia og Tassen hadde det også fint der. Hun spiste og fikk ny bleie og han traff gamle venner fra valpe-kurset.

Gode oppskrifter fra Fremtiden i våre hender

Jeg fant disse fine oppskriftene på siden til fremtiden i våre hender, Grønne matoppskrifter.
Den første oppskriften var for en kikert-suppe med kokosmelk. Jeg brukte fløte fordi jeg var tom for kokosmelk. Den var veldig god og anbefales derfor: Kikert-suppe

Jeg har også forsøkt valnøttburgere. De var også gode, men burde etter min smak  hatt litt hakkede urten og noe mer revet ost. Vil nok heller servere dem med grønsaker, rotmos og saus. Valnøtt-burgere

Sommeren er over

Sommeren er over. Men enda viser den seg i hagen. Det å daglig skulle lufte Tassen litt over kl 07:00, gir muligheter for flotte opplevelser. Slik som den morgenen nylig da rosebusken glitrer i et helt nytt edderkoppnett. Det var mange av dem spredd utover i hagen.

Jeg har begynt helt først å stille meg på terrassen helt stille puste dypt en 5 - 6 ganger. Utrolig så deilig luften kan være. Helt uansett hvordan været er. En regnfull morgen med fuktig luft, eller en morgen når rimet ligger for første gang i gresset denne høsten. Det har dette året også vært mange milde morgener - stappfulle av dufter. Tassen stiller seg ved siden av meg, løfter hodet og lukter nysgjerrig.

Men rosene bare fortsetter å blomstre.












Mer frodig og lysende enn tidligere på sommeren. Er de ikke vakre?

Klematisen har begynt å blomstre igjen. Den vil heller ikke innrømme at sommeren en over.

Men det mest fantastiske er nok: Magnoliaen min har begynt å blomstre , nå på høsten! Andre blomstrer i mai. Min skulle blomstre litt senere, men så sent!?

Moral, moralisme og frihet/nåde.

Tomas Sjødin: ”Tusen liv fins innom mig.”

Da jeg leste Sjødins roman om den utbrente presten Bengt fant jeg følgende betraktninger om hvordan nåden i den kristne tro lett blir erstattet av moralisme og dømmesyke. Hvordan trangen til å definere det å være innenfor eller utenfor troen.

 Dette er tema som er like aktuelt i alle kirker og trossamfunn, ikke bare frikirkene.

Kapittel 20: Birger Normans opplevelse:”Det var innefor eller utenfor, en stadig kamp mot synden. Og ut fra opptattheten av synden, en gnagende følelse av ikke å være god nok. Hanså frikirkelgheten gli fra å være moralsk til å bli moralistisk. Og i samme takt som det skjedde, fjernet han seg fra dem. Tro er liv. ... Moral var noe for oppdragse og dannelse, troen noe for livets totalitet. ...frikirkeligheten var blitt innfisert av et slags moralisme som støtte seg mer på prestasjoner en på mattagningen av nåden.

Kristendommen er ikke regler, forfud og moralske haker. Det er en mottagende og utvidende opplevelse. Ikke prestasjon, forteller han. Fra dette slo et nytt forhold til troen ut: Dom en solsikke som alltid vender seg mot lyset.”

Romanens hovedperson Bengt: ”Jeg hadde vært pastor i mange år før jeg i virkeligheten og på alvår ble omvendt. ....ikke omvendelsen fra alt, som kan være lokkende og forførerisk og destruktivt. Jeg tenker på solsikkens bevegelse – omvendelsen til noe. ... jeg så at trappen opp til himmelen og jord var stengt for oppadgående trafik, fordi Gud selv hadde foretatt den ange vandringen nedover og bare lot seg finne her. Jeg så at jeg ikke lengre behøvde å streve oppover.  Men jeg våget nesten ikke tro at det fikk være sant. ...Jeg skriver dette for aldri mer gi meg snev noe valg. Jeg vil binde meg til friheten.....Jeg vil aldri mer kompromisse med nåden. Også i mitt bryst har en solvikke viklet ut sin varme. Jeg stiller meg i solsikkefeltet og vender ansiktet mot solen. Å vite at man er mislykket, men oppleve at man er elsket. Det er den kristne friheten.”

Kapittel 21: ...Jeg tror ikke det er noen fare med moraln, forsatte Bengt. Det er nok det svake troen som blir hard i moralen. Og man skal nok være forsiktig så man ikke misfortå Normans sterke og konsekvente reaksjon mot det han oppfattet som moralisme. Han holdt moralen høyt og mente at et samfunn uten moral snart forsures. Men han så også at der den personlige moraln blir en måte å å måle omgivelsene, altså blir moralisme. Der stenger den veien for troen.”

Flott bryggegudstjeneste ved Bryggekapellet i går. Fantastisk bra oppslutning fra alle byens menigheter og trossamfunn. Tilsammen deltok 500 stk. Karsten Isachsen holdt prekenen. Lettskyet og mildt.

En deilig sommerkveld

I går hadde jeg en hyggelig middag med Maria, Henrik og lille Mia og Morten og Rebecca. Mia er en herlig lien jente som akkurat at hun kan lage egne lyder og derfor trener masse på det når hun ikke spiser eller sover. Henrik hadde truffet onkel Morten på stranden tidligere på dagen.

Maria plukker solbær mens Mia er i god-humør.




Før middagen var vi på luftetur med Tassen og de to jente-hundene som Morten og Rebecca hadde med seg, Tira og Bianca. De fikk være uten bånd og leke fritt på en liten ballplass mens vi satt og slappet av på gresse.  Video av hundenes lek:

Verdens eneste flytende kirke?

Bryggekapellet i Sandefjord er omtalt godt og grundig i en artikkel NRK's nettsider i dag.
Lenke til siden

Per Ramberg blir intervjuet.

Deilig salat

Deilig salat av det som lot seg plukke nettopp nå. I stedet for salat ble det en helt overgrodd 'sitron-mel-isse' som har overlevd og vokst i flere år. De friskeste skuddene var deilig. Blad-syre (med røde mønster), små  tomater, sorte oliven med et dryss av gressløk og kinesisk gressløk. Toppet med resten av en skinkeboks fra middagen i går. 


Deilig. 

Et gløtt av sommer

Da det etter flere dager med kjølig vær og regnbyger (til dels i store mengder), ble det noen timer med fin sol. Jeg kikket bort i det lille bedet jeg har noen jordbærplanter. Under masse forvokste blad, etter at regnet. Der fant jeg disse kjempestore bærene. - For en lykke å kunne sitte på terrassen og nyte selvdyrkede, veldig søte jordbær.

Solbærene begynner også å få en hvis størrelse. Gleder meg til de kommer og blir helt svarte og modne.

Avl av løver

Morten og Rebekka er noen uker og jobber som frivillig med avl av løver i Antilope Park i Zimbabve. Det er utrolig spennende og flotte opplevelser. De oppgavene får være med på er:

hjelpe til med daglig drift av safarien og gården

daglig luftetur av løvebabyene slik at de vender seg til et liv i det fri

stelle, mate og ta vare på løvene og løvebabyer

daglig rengjøring av bur og innhengninger

stelle og ri hester

vise besøkende rundt på reservatet

frivillige får også delta på omvisninger om f.eks fugler, pattedyr, elefanter, løver og hester og fauna og flora

full opplæring om elefanter

hjelpe til med elefanttrening

delta på elefantturer

besøke lokale barnehjem

De har laget en egen blogg under turen, som er fin og følge med på:  Rebecca og morten i Afrika

JEG VET SÅ VEL AT KILDEN RENNER, SELV OM DET ER NATT

Min venn Hans Olav Mørk skriver på Facebook:

JEG VET SÅ VEL AT KILDEN RENNER, SELV OM DET ER NATT
Disse ordene skal være sagt av Johannes av Korset, han som skrev om sjelens mørke natt og Guds nærvær i fraværet. Jeg satt en natt på Karl Johan etter en gategudstjeneste, og tenkte: Hvor er Gud i denne byen, hva er det som forteller om Gud i byens rom? Det suste fra fontenen i Studenterlunden, og jeg tenkte: kilden, fontenen, den er et bilde påGuds skjulte nærvær i byen.

I Hertzbergs kro i Tøyenkirken henger et bilde av kunstneren Liv Benedicte Nilsen. Det heter: Jeg vet så vel at kilden renner. Det er en by i blått nattemørke, og midt i bildet en fontene med vann som stråler og som renner, en kilde midt i byen. Det bildet ga meg trøst og godhet mange ganger når jeg undret meg over om Gud virkelig var nær meg på bunnen av den milevide byen. Bildet hennes ble mange år senere til denne teksten i mitt hode:

DET FINNES EN KILDE

Det finnes en kilde så klar og så ren,
en evig og syngende kilde.
Den synger bestandig, når kvelden er sen,
når solen går opp bak en vuggende gren
og leker i skyggenes bilde.

Den synger om dagen i byenes brus,
i trange og bortgjemte gater.
Den synger på torget, men tier i hus
der rikdommen skråler og tømmer sitt krus
og spiller sitt bleke teater.

Om alle på jorden fikk bøye seg ned
og drikke av kilden og sangen,
den sprang like fullt som da jorden ble født,
den sang like sikkert og åpent og støtt
som da den sprang fram første gangen.

Om natten, i stillheten, hvisker den: Kom!
Jeg lever, jeg er ikke borte.
Det vet jeg så sikkert, det vet jeg så vel:
Den synger bestandig, jeg hører det selv,
den vakreste sang i det sorte.

(c) Hans-Olav Mørk 2012

Pinsen 2012

Pinsen nærmer seg slutten. Det har vært noen deilige sommerdager. Varme og gode.
Det bare å nyte det. Pinsedagens kveld kjørte Morten  og jeg til Oslo. eg hentet en campingseng og reiste til Sandefjord igjen tidlig morgenen etter. Her i Sande fjord var det stor felles-kirkelig gudstjeneste ved Hjertnes med Per Arne Dahl som taler. Alle de ulike kirkesamfunnene deltok. Dette har blitt en fin tradisjon gjennom flere år. Jeg synes det er fint.

I hagen blomstrer Rododendronen for fult og Klematisen fyller  gelenderet rundt terrassen.

Våren bryter fram

For noen dager sider, fjernet jeg litt blader som lå og beskyttet et skygge-bed. Da tittet dette fram. Hostaen sprengte seg opp mot lyset.

Ved siden av sto tulipanene i full blomst.

Samtidig var naboens Forsytia i full blomst

Herligheten, parsellhage ved Bjørvika i Oslo

Dette er ganske gøy. Det bygges parsellhager ved havna i Oslo. Der tunnell-tårnene står mellom deler av trafikkmaskinen.Dette skal det bli spennende å følge med på.


'Herligheten er navnet på et grønt økologisk initiativ og prosjekt om urban matproduksjon i Bjørvika som ble født i april 2012.
Herligheten ligger i Loallmenningen i Bjørvika som i dag er en røff øy midt i et anleggsområde med veier, togspor og luftetårnene for senketunnelen.
Herligheten består foreløpig av tre hoveddeler:

- Herligheten Hagelag med 50 parseller
- En 250 kvadratmeter åker med mange ulike urkorn; bl.a. svedjerug, nakenbygg, spelt, emmer og enkorn.
- Et program med en rekke kunnskapsutviklende hendelser og seminarer'

Interessen for parsell har vært overveldende, og det var i alt 3790 søkere.

Herligheten har egen web-side Her

Det er også vel verdt å føle med dem på: Facebook

Raushet og dømmekraft

Aftenposten Kommentar 7.4.12 ved Kathrine Aspaas

"Hver gang vi kritiserer og hisser oss opp over andre, blir vi enda litt reddere for å gjøre noe selv. Led oss inn i kjærlighet, og frels oss fra dømmesyken.

....Når kynismen kaller seg realisme, og hånen sitter løst, er det tilgivelsen som kan bære oss over. Vi trenger tilgivelse som fag på skolen. Som evangelium – som trossystem. Vi må å tilgi hverandre – og ikke minst oss selv."


Tilgivelse og forsoning trenger vi alle i vår tid, som individer, grupper og samfunn. I det 


flerkulturelle samfunn med ulike historier og med våre private arr og feiltrinn.

En annen måte å bruke koteletter på.
Til to personer brukte jeg to nakke-koteletter (istedet for å kjøpe strimlet svinekjøtt som er mye dyrere).

Jeg skar kjøttet av fra bena og kuttet det opp i biter. Litt store biter for å ta vare på saftigheten. Jeg drysset en spiseskje med maisenna over (vanlig mel kan brukes).

Jeg hakket opp en liten løk, 5 biter tørket tomat og 2-3 cm  fersk ingefær. Dette ble stekt sammen med kjøttet. Så helte jeg over 2 dl fløte ( her kunne jeg brukt kokosmelk i stedet). Lot det hele koke seg litt sammen til sausen tykner. Ble servert sammen med kort bygg-gryn, brokkoli og frisk salet. ( dette var spist opp da jeg tok bildet.)

Enkel men veldig god middag

Dette ble virkelig godt. Fant en biff-burger i fryseren.

Som tilbehør kokte jeg et par skiver sellerirot og et stykke persillerot kuttet i terninger. Da disse var møre, helte av kokevannet og moset det med en moser (stavmikser kan også brukes). Krydret det med salt og pepper, samt en liten klatt smør. Smakte det til.
Denne 'rot-mosen' egner seg også godt til annet kjøtt som koteletter, kjøttkaker eller pølser. Men også til stekt laks.

Jeg hadde også litt rødbete (kjøpt ferdigkokt i butikken) og en rest av purre-løk. Dette kuttet jeg opp i små biter  og stekte sammen med burgeren den siste tiden. Da jeg la opp burgeren drysset 1/2 ts sukker og en skvett balsamico-eddik. Blandet godt og la opp.

Det snør plutselig igjen.

Slik så det ut da vi i morges.  Etter å ha hatt flotte milde dager i mye av mars og hittil i april. Så snør det plutselig 16. april. Ja, sannelig er april narremåneden.  

Tassen nyklippet

Tassen ble klippet for noen dager siden. Han ble så fin og rufsete igjen i pelsen. Ansiktet ble også mye mer tydelig. Dette likte vi godt.

...Og han nyter vårsolens varme på terrassegulvet.