3. søndag i advent

Tre lys er tent og Eivind Skeies advenssalmes 3. vers lyder slik:


Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet.
De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper
for frihet og for rett.

ZITS

Det er ikke så greit alltid, nei.

2. søndag i advent

Annen søndag i advent. To lys er tent og Eivind Skeies advenssalmes 2. vers lyder:

Tenn lys!
To lys skal skinne
for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg
og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet
og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter
og dem som trøster dem.

Hele sangen

Alternativmessen

Sist helg var jeg på Alternativmessen i Lillestrøm. Jeg sto på Areopagos sin stand. Areopagos er en kristen organisasjon som arbeider med religionsdialog, samtidsreligiøsitet kristen spiritualitet - og å vise nestekjærlighet gjennom bistandsprosjekter. De arbeider i Norge, Danmark og Kina, og er til stede for å lytte og lære av andre søkende og delta i samtaler og med forbønn og velsignelse. 

Jeg gikk litt rundt på messen og trakk inn inntrykk og lærte. Mye var fremmed og andeledes , men mye var også fint og spennende. Det fine var å se hvor mange som var der for å gi mennesker hjelp, jobbe for jordens og skaperverket, dyrene og alt livs videre gode eksistensmuligheter. 

Vi fikk mange spennende og givende samtaler. Flere av dem jeg snakket med hadde vonde og trange erfaringer fra kontakten med kirken. Samtidig var disse veldig åpne og spørrende i forhold til en kirke som lytter og er åpen. Det var flott å kjenne den åpne interesse som mange hadde i denne sammenhengen. Det virket som foks åpne søking etter impulser og hjelp gjorde at de også var spesielt åpne for samtaler med oss. Fint var det også å kunne be for noen og velsigne dem.

Nåde og generøsitet:

 Jeg føler at ordet nåde blir svært vanskelig. Dette er et veldig viktig ord i en Luthersk kirke.

Nåde er et juridisk ord som gir sterke assosiasjoner til strafferett.

Å Beskrive Gud som nådig begrenser gudsbildet mitt til kun å tenke på Gud som den som tilgir synd. Jeg er liten og syndig og trenger Guds tilgivelse og nåde. Dette er nok rett sette fra den siden, men dekker til at jeg er enestående og skapt i Guds bilde.

Ordet nåde brukes ofte også om en kjærlig og givende Gud: ”Alt er bare nåde....” Dette blir vanskelig å forstå av folk som ikke kan kodene. Det er en type ”kanans språk”, ganske uforståelig for dem som ikke inne i kirkens eget kode-språk.

Derfor synes jeg at generøsitet er er en bedre og lettere forståelig beskrivelse av Gud. Gud er  suverent generøs. Han gir oss hele skaperverket med hele dets overflod, han elsker hver enkelt av oss akkurat slik vi er. Han overøser oss med gode gaver. Er helt nær meg. Han ser mine feilsteg som en mulighet til ny utvikling. Han har alltid gode ønsker og drømmer for mitt videre liv (slik en mor eller far har for barnet sitt hver ny dag.) Han ser stadig nye muligheter for meg. – Alt dette, og masse mer er uttrykk for Guds generøsitet.

Kyllingboller i krydret tomatsaus

Nina laget en nydelig rett med ferdige kyllingboller fra Prior. Hun laget en herlig Tomatsaus av to bokser med to bokser hermetisk hakkede tomater (den ene med hvitløk, den andre med basilikum) sammen med en boks kokosmelk ble dette kokt inn  i nesten en time. Hun tilsatte også løk og selleri(?). Den siste tiden hadde hun oppi kyllingbollene og lot dem sulle med.

Dette serverte hun med en deilig salat og hjemmelagde pommes frites med Provence-krydder. (Deler poteter med skallet på i 6-8 båter, som får litt olivenolje og stekes i ovn).

Nina kommenterte at det ville vært enda bedre med selvlagede kyllingboller, av kyllingkjøttdeig.

Forutsetninger for dialog

Jeg så gudstjeneste fra den jødiske moskeen i Stockholm. Der forklarte rabbineren disse tre begrepene vedrørende dialog: Toleranse, pluralisme og åpenhet.  Dette gjelder såvel dialog mellom mennesker,  grupper, kulturer eller nasjoner, men også religions-dialog. (Jeg vil forsøke å gjengi dette med mine egne ord og tanker i fortsettelsen.)

Toleranse forutsetter at en erkjenner og aksepterer at den andre har andre synspunkter, meninger, adferd eller kultur osv., enn en selv uten at dette medfører behov for tiltak fra min side (straff, krig e.l.). Men en ønsker ingen kontakt eller samhandling.

Pluralisme  aksepterer at forskjellene er der. De kan leve side om side. De er likeverdige og ikke i konflikt, mulig en hvis samhandling, men ikke noen påvirkning.

Åpenhet medfører ett skritt til. Partene ser hverandres verdi og er villig til både samarbeid og å kunne lære av hverandre.

I alle typer dialog trenger å utvikle seg gjennom toleranse og pluralisme for å fordype seg i åpenhet. Dette gir den dypere form for dialog som trenges såvel i familie/par-relasjonene, i jobb, i grupper eller lokalsamfunn eller mellom nasjoner. Det er veldig viktig imellom ulike religioner eller kirkesamfunn og grupperinger.

Linse-lapskaus

Laget i dag en god linse-lapskaus til middag. Ferdigkokte linser, sellerirot, gulerot, knute-kål, løk og hvitløk. Brukte bare så mye grønsaker som trengtes til min middag. Laget små lettkokte terninger som jeg freste i litt olje. Tok oppi noen skjeer ferdigkokte linser med kraft. Krydret med soyasaus og litt balsamikoneddik og nymalt pepper. Lot dette surre under lokk på svak varme ca. 10 min. Litt soyasaus og balsamikoneddik. Rimelig, rask og veldig god..

Retreat på Sandom

Sist helg var jeg sammen med 13 andre fra Sandefjord på retreat på Sandom. Sandom ligger i Garmo i Lom. Vi reiste over Fagernes, Beitostølen og Valdres-Flya. Mye vakker høst underveis, men på høyfjellet var det blitt snø. Det ble langt, ca. 7 timers kjøring hver vei.

De stille dagene var imidlertid fine og ga fine tanker og reaksjoner. Dette var gruppen som i flere år drev "Stillhet i byen" her i Sandefjord, med ukentlige åpne kvelder i Olavs kapell. Samt noen andre fra byen vår. Hyggelig.

Tur til Folehavna

Søndag 23.9 fikk Maria meg med på en veldig fin tur rundt Folehavna som ligger lengst ute på Vesterøya i Sandefjord. Vi hilste på noen som hadde kjøpt hytte der ute og hadde en fin stund ved havet. Maria hadde til og med med seg pære og varm kakao. Lille Mia og Tassen hadde det også fint der. Hun spiste og fikk ny bleie og han traff gamle venner fra valpe-kurset.

Gode oppskrifter fra Fremtiden i våre hender

Jeg fant disse fine oppskriftene på siden til fremtiden i våre hender, Grønne matoppskrifter.
Den første oppskriften var for en kikert-suppe med kokosmelk. Jeg brukte fløte fordi jeg var tom for kokosmelk. Den var veldig god og anbefales derfor: Kikert-suppe

Jeg har også forsøkt valnøttburgere. De var også gode, men burde etter min smak  hatt litt hakkede urten og noe mer revet ost. Vil nok heller servere dem med grønsaker, rotmos og saus. Valnøtt-burgere

Sommeren er over

Sommeren er over. Men enda viser den seg i hagen. Det å daglig skulle lufte Tassen litt over kl 07:00, gir muligheter for flotte opplevelser. Slik som den morgenen nylig da rosebusken glitrer i et helt nytt edderkoppnett. Det var mange av dem spredd utover i hagen.

Jeg har begynt helt først å stille meg på terrassen helt stille puste dypt en 5 - 6 ganger. Utrolig så deilig luften kan være. Helt uansett hvordan været er. En regnfull morgen med fuktig luft, eller en morgen når rimet ligger for første gang i gresset denne høsten. Det har dette året også vært mange milde morgener - stappfulle av dufter. Tassen stiller seg ved siden av meg, løfter hodet og lukter nysgjerrig.

Men rosene bare fortsetter å blomstre.












Mer frodig og lysende enn tidligere på sommeren. Er de ikke vakre?

Klematisen har begynt å blomstre igjen. Den vil heller ikke innrømme at sommeren en over.

Men det mest fantastiske er nok: Magnoliaen min har begynt å blomstre , nå på høsten! Andre blomstrer i mai. Min skulle blomstre litt senere, men så sent!?

Moral, moralisme og frihet/nåde.

Tomas Sjødin: ”Tusen liv fins innom mig.”

Da jeg leste Sjødins roman om den utbrente presten Bengt fant jeg følgende betraktninger om hvordan nåden i den kristne tro lett blir erstattet av moralisme og dømmesyke. Hvordan trangen til å definere det å være innenfor eller utenfor troen.

 Dette er tema som er like aktuelt i alle kirker og trossamfunn, ikke bare frikirkene.

Kapittel 20: Birger Normans opplevelse:”Det var innefor eller utenfor, en stadig kamp mot synden. Og ut fra opptattheten av synden, en gnagende følelse av ikke å være god nok. Hanså frikirkelgheten gli fra å være moralsk til å bli moralistisk. Og i samme takt som det skjedde, fjernet han seg fra dem. Tro er liv. ... Moral var noe for oppdragse og dannelse, troen noe for livets totalitet. ...frikirkeligheten var blitt innfisert av et slags moralisme som støtte seg mer på prestasjoner en på mattagningen av nåden.

Kristendommen er ikke regler, forfud og moralske haker. Det er en mottagende og utvidende opplevelse. Ikke prestasjon, forteller han. Fra dette slo et nytt forhold til troen ut: Dom en solsikke som alltid vender seg mot lyset.”

Romanens hovedperson Bengt: ”Jeg hadde vært pastor i mange år før jeg i virkeligheten og på alvår ble omvendt. ....ikke omvendelsen fra alt, som kan være lokkende og forførerisk og destruktivt. Jeg tenker på solsikkens bevegelse – omvendelsen til noe. ... jeg så at trappen opp til himmelen og jord var stengt for oppadgående trafik, fordi Gud selv hadde foretatt den ange vandringen nedover og bare lot seg finne her. Jeg så at jeg ikke lengre behøvde å streve oppover.  Men jeg våget nesten ikke tro at det fikk være sant. ...Jeg skriver dette for aldri mer gi meg snev noe valg. Jeg vil binde meg til friheten.....Jeg vil aldri mer kompromisse med nåden. Også i mitt bryst har en solvikke viklet ut sin varme. Jeg stiller meg i solsikkefeltet og vender ansiktet mot solen. Å vite at man er mislykket, men oppleve at man er elsket. Det er den kristne friheten.”

Kapittel 21: ...Jeg tror ikke det er noen fare med moraln, forsatte Bengt. Det er nok det svake troen som blir hard i moralen. Og man skal nok være forsiktig så man ikke misfortå Normans sterke og konsekvente reaksjon mot det han oppfattet som moralisme. Han holdt moralen høyt og mente at et samfunn uten moral snart forsures. Men han så også at der den personlige moraln blir en måte å å måle omgivelsene, altså blir moralisme. Der stenger den veien for troen.”

Flott bryggegudstjeneste ved Bryggekapellet i går. Fantastisk bra oppslutning fra alle byens menigheter og trossamfunn. Tilsammen deltok 500 stk. Karsten Isachsen holdt prekenen. Lettskyet og mildt.

En deilig sommerkveld

I går hadde jeg en hyggelig middag med Maria, Henrik og lille Mia og Morten og Rebecca. Mia er en herlig lien jente som akkurat at hun kan lage egne lyder og derfor trener masse på det når hun ikke spiser eller sover. Henrik hadde truffet onkel Morten på stranden tidligere på dagen.

Maria plukker solbær mens Mia er i god-humør.




Før middagen var vi på luftetur med Tassen og de to jente-hundene som Morten og Rebecca hadde med seg, Tira og Bianca. De fikk være uten bånd og leke fritt på en liten ballplass mens vi satt og slappet av på gresse.  Video av hundenes lek:

Verdens eneste flytende kirke?

Bryggekapellet i Sandefjord er omtalt godt og grundig i en artikkel NRK's nettsider i dag.
Lenke til siden

Per Ramberg blir intervjuet.

Deilig salat

Deilig salat av det som lot seg plukke nettopp nå. I stedet for salat ble det en helt overgrodd 'sitron-mel-isse' som har overlevd og vokst i flere år. De friskeste skuddene var deilig. Blad-syre (med røde mønster), små  tomater, sorte oliven med et dryss av gressløk og kinesisk gressløk. Toppet med resten av en skinkeboks fra middagen i går. 


Deilig. 

Et gløtt av sommer

Da det etter flere dager med kjølig vær og regnbyger (til dels i store mengder), ble det noen timer med fin sol. Jeg kikket bort i det lille bedet jeg har noen jordbærplanter. Under masse forvokste blad, etter at regnet. Der fant jeg disse kjempestore bærene. - For en lykke å kunne sitte på terrassen og nyte selvdyrkede, veldig søte jordbær.

Solbærene begynner også å få en hvis størrelse. Gleder meg til de kommer og blir helt svarte og modne.

Avl av løver

Morten og Rebekka er noen uker og jobber som frivillig med avl av løver i Antilope Park i Zimbabve. Det er utrolig spennende og flotte opplevelser. De oppgavene får være med på er:

hjelpe til med daglig drift av safarien og gården

daglig luftetur av løvebabyene slik at de vender seg til et liv i det fri

stelle, mate og ta vare på løvene og løvebabyer

daglig rengjøring av bur og innhengninger

stelle og ri hester

vise besøkende rundt på reservatet

frivillige får også delta på omvisninger om f.eks fugler, pattedyr, elefanter, løver og hester og fauna og flora

full opplæring om elefanter

hjelpe til med elefanttrening

delta på elefantturer

besøke lokale barnehjem

De har laget en egen blogg under turen, som er fin og følge med på:  Rebecca og morten i Afrika

JEG VET SÅ VEL AT KILDEN RENNER, SELV OM DET ER NATT

Min venn Hans Olav Mørk skriver på Facebook:

JEG VET SÅ VEL AT KILDEN RENNER, SELV OM DET ER NATT
Disse ordene skal være sagt av Johannes av Korset, han som skrev om sjelens mørke natt og Guds nærvær i fraværet. Jeg satt en natt på Karl Johan etter en gategudstjeneste, og tenkte: Hvor er Gud i denne byen, hva er det som forteller om Gud i byens rom? Det suste fra fontenen i Studenterlunden, og jeg tenkte: kilden, fontenen, den er et bilde påGuds skjulte nærvær i byen.

I Hertzbergs kro i Tøyenkirken henger et bilde av kunstneren Liv Benedicte Nilsen. Det heter: Jeg vet så vel at kilden renner. Det er en by i blått nattemørke, og midt i bildet en fontene med vann som stråler og som renner, en kilde midt i byen. Det bildet ga meg trøst og godhet mange ganger når jeg undret meg over om Gud virkelig var nær meg på bunnen av den milevide byen. Bildet hennes ble mange år senere til denne teksten i mitt hode:

DET FINNES EN KILDE

Det finnes en kilde så klar og så ren,
en evig og syngende kilde.
Den synger bestandig, når kvelden er sen,
når solen går opp bak en vuggende gren
og leker i skyggenes bilde.

Den synger om dagen i byenes brus,
i trange og bortgjemte gater.
Den synger på torget, men tier i hus
der rikdommen skråler og tømmer sitt krus
og spiller sitt bleke teater.

Om alle på jorden fikk bøye seg ned
og drikke av kilden og sangen,
den sprang like fullt som da jorden ble født,
den sang like sikkert og åpent og støtt
som da den sprang fram første gangen.

Om natten, i stillheten, hvisker den: Kom!
Jeg lever, jeg er ikke borte.
Det vet jeg så sikkert, det vet jeg så vel:
Den synger bestandig, jeg hører det selv,
den vakreste sang i det sorte.

(c) Hans-Olav Mørk 2012