Vrihassel

Vri-hasselen er nå i full blomst. 

Raklene nesten lyser i ettermiddagssolen.

Det går mot lysere tider.

Bildet ble tatt sist helg. 
For en måned siden kom det ikke noe sol inn på terrassen min. Solen gikk ned før den kom langt nok rundt huset.

Nå er solen kommet så høyt at den når helt inn på hele terrassen kl 15:00. Det er deilig. Gjett om Tassen nøt å kunne hoppe opp i stolen og nyte dette.

Godt nytt år 2015

Dette året har vært godt. Livet rusker i oss innimellom, men når jeg ser tilbake er det mange gleder som stikker frem som minner.

David er med når Nina flytter

Kristin hadde fått fast ansettelse som leder for et asylmottak i Larvik. Hun kunne dermed begynne å se etter egen leilighet for familien etter å ha bodd svært trangt noen år. Så i vår flyttet Zubari og hun, David og Wiliam inn i en god leilighet i Vardenlia her i Sandefjord.

Ca en måned senere flyttet Nina med sønnen Ludvig fra Tønsberg og til Ringkollen. De bor nå ca 250 meter fra Kristins familie. David,som begynte på skolen i høst, går på samme skole som Ludvig.
Området de bor i har blokkbebyggelse med godt utbyggde lekeplasser, fotballbane, skog og er nært til sjøen.

På forsommeren hjalp jeg til med å få plantet en del krukker hos begge (på terrassen og utenfor).
Maria bor på den andre siden av byen i annen etasje i en endre villa. Hun disponerer hagen der fritt, og har skapt mye fint.



Ingolf (mitt fadderbarn) hadde barnedåp i Kristiansand der han nå bor. På forsommeren giftet han og Sunniva seg også. Det var svært hyggelig å få være med på begge begivenhetene.

Også i år ha dataveiledning på Ranvik eldresenter fylt en formiddag i uken for meg. Dette er en

hyggelig og svært sosial aktivitet. - Akkurat som Bryggekapellet der jeg fortsatt leder driften. I år hadde vi markering av et 10-årsjubileum.

Keltisk kors laget av forstenet torv.

Sommerens Korsveiforum var ved Grimstad. Veldig hyggelig å være sammen med 250 gode venner til inspirerende program, flott sommervarme og fine omgivelser. Spesielt hyggelig var det å ha med Marte og Torbjørn fra vår egen menighet her i Sandefjord. Det ble bare de dagene jeg reiste bort i sommer.



Derfor var det fint  å bli med på en busstur rundt i Irland i september. Mer om den turen finnes her: Tur til Irland











Nå rett før jul hadde jeg med med alle mine barn med sine eldste barn på musikal-forestilling på Folketeateret i Oslo. Vi så forestillingen "Billy Elliot" om en gruvearbeidersønn som egentlig skulle bokse, men som begynte å danse (bygget på en sann historie. Alle,såvel voksne som barn, var veldig begeistret. For barna var jo hele turen spennende med buss gjennom byen fram og tilbake tol onkel Mortens leilighet. Der ble de foret før hjemreisen.

På julaften var Nina, Ludvig, Morten og jeg på gudstjeneste i Sandar kirke.














Tassen og jeg har hatt mange fine stunder i vårt samboerska også i år.


Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt år.

Allehelgensdag

For kort tid siden feiret vi allehelgensdag og halloween. Jeg søkte derfor litt informasjon om dette:

"Allehelgensdag er en merkedag på primstaven den 1. november. Den liturgiske fargen er hvit. Den norske kirke markerer den hvite fargen fordi vi gleder oss over hva de døde har betydd for oss, og over at de nå er hos Gud.

Tradisjonen med å kle seg ut på halloween kommer av All hallows eve, og betyr Alle helgeners aften. Denne feiringen kan føres tilbake til den keltiske Samhain.

I motsetning til halloween, handler ikke allehelgensdag om spøkelser og døde mennesker som går igjen. I kristendommen tror vi ikke på at mennesker går igjen, verken som fortapte sjeler eller som reinkarnerte skikkelser. Derimot tror vi at den døde er hos Gud." (Kirkeaktuelt.no)

"I mange kirker holdes det en minnegudstjeneste på Allehelgensdag. Navnene på menighetens døde det siste året leses opp og vi sier takk til Gud for dem som har gjort livet vårt rikere samtidig som vi ber om hjelp i sorgen nå som de ikke lenger er til. (Bibel.no)

Ut fra dette begynte jeg å tenke gjennom hvilke mennesker som har betydd mye for meg i utviklingen av min kristne tro. i tillegg til mine foreldre , var det nok først og fremst min konfirmantprest Stephan Tschudi. Han var spennende og veldig kulturåpen. Han ga oss ung en utrolig tillit og støtte.  Senere traff jeg ham igjen som rektor på Universitetets Praktisk Teologiske seminar og som frivillig medarbeider i Kirkens Bymisjon alltid like uredd og progressiv.

Edin Løvås

Jeg var nok heldig som møtte flere prester med åpne sinn og sterkt engasjement  for de svake i samfunnet. Jeg kunne nevne mange, men nøyer med med å fortelle om Møtet med Edin Løvås som nylig gikk bort  93 år gammel. Jeg traff ham første gang på Sandom retreatsenter i begynnelsen av 70-tallet. Han var mannen bak den norske retreatbevegelsen, med tilbud om stille uker i meditasjon over Jesu liv. Han var selv pastor i Misjonsforbundet, men hadde inkludert elementer fra katolsk tidebønn og klostre og fra den ortodokse kirke. Han åpnet for meg et sterkt syn på den økumeniske kirkes betydning (at kirkene har masse felles til tross for sin oppsplittethet).  Han inspirerte meg også til mitt lange arbeid  med temaet stillhet i mange kirkelige sammenhenger.

Nå kommer vinteren

Glatte veier! Underkjølt regn i løpet av natten har gjort speilglatte. På vår morgentur traff Tassen og jeg traff vi en skolegutt som k om ned bakken på ryggen under sykkelen sin. En nabo strevde med å komme opp en liten skråning utenfor huset. Selv valgte jeg å gå i veikanten der gresset ga feste.

Litt ut på dagen - Og så kom sjøen også. Det fikk jo det glatte på veiene til å tine.

Novembertanker

Det er mørketid og daglig regn. Hagen ser mest ut som et takras. Bladløst og vissent. Jeg har fulgt rådet om å la mye av det visne bladverket ligge til beskyttelse for plantene som
ligger i dvale under. Dette passer meg godt fordi det dette våde kjølige været i liten grad passer for meg å være for mye ute i. (kroppen blir for spastisk.) Jeg blir veldig trøtt om dagen og trenger lengre hvilepauser.

Men ut fra disse observasjonene har jeg begynt å tenke at dette som den årlige syklusen. Plantene trenger på en måte denne tiden for å fornye seg. Under de visne bladene skjer det en viktig prosess. Menge planter trenger denne tiden for å utvikle knopper og "samle krefter". Noen frø er helt avhengig av denne tiden og også frost for at skallene skal mykna opp  og frøet bli i stand til å spire når varmen og lyset igjen kommer er en viktig tid, en del av den.

Kanskje vi mennesker/jeg også skulle se denne tiden som en mulighet til rekreasjon og fornyelse. Jeg vil prøve å snu min irritasjon over tretthet til å nyte muligheten til hvile. Kanskje dulle litt med meg selv ved å lage hyggelig atmosfære. Og virkelig kjenne på pausens mulighet. Det er tid for ro og hvile.

Kanskje kan dette hjelpe meg gjennom en mørketid jeg vanligvis missliker.

Ute i hagen mellom alt det visne ser jeg jo knoppene som allerede danner seg klar for våren.

Sommerettermiddag i oktober

I går spiste middag med chorizo-pølser, blomkål og selvdyrkede bønner. Satt på terrassen med blomster som er flottere enn noen gang. Tassen lå flat ved mine føtter og solte seg Vi er i oktober nå!

Høst ? i hagen.

 Sommeren er vel over, men gledene over hagen fortsetter. Det blomstrer fortsatt fint p terrassen og i den lille kjøkkenhagen kan jeg daglig hente meg bønner og bladpersille til middagen.

Grønnkål og reddiker ble spist opp av kålmark (en vakker hvit sommerfugl). Salaten ble spist av mordersnegler på et par tre timer. Neste år må jeg dette til mye med fiberduk

Tur til Irland

Jeg reiste til Irland 4. september og var der en uke. Ankom Dublin ved lunsj-tider. Vi var 20 med på denne turen som var arrangert i samarbeid med bladet VI OVER 60. I tillegg hadde vi med norsk reiseleder  og irsk guide.
Turen gikk rundt det meste av Irland med to dagers overnatting i hver hotell.

Testing av wisky

Første dagen reiste vi direkte videre tvers over landet mot vestkysten til Galway. Underveis var det
stopp og rundtur på et gammelt destilleri for whisky. On kvelden ble det tradisjonelt fish and ships.

Kylemore Abby

Dagen etter gikk turen nordover til Connemara. Et storslagent område med fjell, lyngheier og
torvmose. (Det siste var den stedlige guiden spesielt begeistret for). Vi stoppet på Kylemore Abby et slott med egen minnekirke bygget for byggherrens elskede kone. Vi spiste lunsj der. Kvelden ble avsluttet med Irsk aften med bl.a. riverdance.

Klippene ved Moher

Tredje dagen reiste vi sydover langs kysten og hadde et opphold ved klippene i Moher.Videoen over viser meg foran klippene. Laget med fototriks i senteret der. Spektakulær opplevelse med de 8 km lange klippene ut mot Atlanterhaver. 230 meter høy. Med store brenninger og

fuglefjell. Vi var der i strålende solskinn (noe vi hadde de fleste dagene.)
Om kvelden overnattet vi syd i Killarney.






Reklame for Guinnies øl var det over alt.

Med hest og kjerre

Fjerde dag var vi en rundtur i det området som kalles Ring of Kerry. Et område som varierer mellom karrig og frodig men mange middelhavs-planter (grunnet  klimaet som Golfstrømmen danner).
Tilbake i Killarney var vi med på en god times tur med hest og kjerre for å se deler av en lokal nasjonalpark.

Fargerik slepet krystall

Femte dagen gikk turen til Waterford over høyder/ fjell som ga panoramautsikt.Vi var også innom en fabrikk som laget  krystall.

Vi stoppet også  ved et gammelt kloster med både et "høykors" (steinkors med det keltiske sol-symbolet inn-flettet) og et av de mangfoldige gamle "rund-tårnene" som var en markering av et kloster fra 8-900 tallet.
Dette var ikke i programmet, men noe guiden flettet inn etter spesielt ønske fra meg.

Rundtårn

Høykors og guiden vår Jessie

Irland er tospråklig: Engelsk og Irsk 

Litt nederlenderes enn vi er vant til

Side fra Book of Kells

Siste to dagene var vi i hovedstaden, Dublin. På Veien dit var vi og så et stort hageanlegg.
I Dublin var vi en rundtur med bussen og gikk så noen timer for oss selv. Vi var bl.a. på Trinity Collage med Book of Kells. Dette er en håndskrevet bok skrevet mellom år 500-800 i klosteret i Kells.  Den er skrevet på pergament (kalveskinn), har 340 sider rikt illustrert med kalligrafi i mange farger samt gull. Teksten er de fire evangeliene på latin.

Sommer i Frydenlund 2014 nr. 2

Ettersom det er så evig lenge siden sist jeg sendte ut noe . på bloggen min, må jeg nå dele noen flere bilder og etter hvert også litt mer. 

De daglige morgen-turene med tassen, lot meg oppleve vårens utvikling i mitt nærmest nærmiljø på en særlig måte.
Jeg gikk mellom rekkene på de små gangveiene. Der så jeg hvordan enkelte planter kom fram dag etter dag.

Selv de små skuddene av bøk var enestående. De er så sarte og tynne i bladene at de virker rent gjennomsiktige.
Se de blanke og lysegrønne bladene.




Nedenfor et bilde jeg tok en morgen jeg plutselig oppdaget blomstringen på en edelgran som sto midt inne i en hekk. Jeg har aldri lagt merke til den før. Se de små hvite hannblomstene og de store røde hunnblomstene. Slik var de neste bare den morgenen. Snart var hannblomstene blitt gulbrune og visne, mens hunnblomstene etterhvert ble grønne og senere brune , lukkede kongle-emner.

.



































Rett bortenfor fant jeg denne buketten av fioler :

Hjemme i hagen begynte korea-rogner å blomstre med store fine hvite klaser

Sommer i Frydenlund 2014

St. Hans fikk jeg kjøpt meg nye terrassemøbler. Jeg syntes de passet godt og ga meg mulighet til også å sitte med et lite bord i solen på formiddagen.

Jeg bygget også et enkelt stativ slik at de lilla klematisen kunne klatre opp og danne et skyggende dekke for ettermiddags og kvelds-solen. Dette ble derfor til en herlig ny plass på terrassen som jeg har brukt masse i sommer. De blomstret slik nesten i to måneder. Fantastisk!

17. mai 2014

!7. mai i år ble fantastisk. Deilig varmt vår-vær her i Sandefjord. Byen var full av folk.

Våren kom så tidlig at det ikke bare var museører eller små blad på bjerkene, men vakre lysegrønne bøkeblad i skogholtene rundt der jeg bor.


De flotte trærne med japansk pryd-kirsebær (?)
på Hvaltorget og nedover Jernbanealleen var i overveldende blomst.
På kvelden var hele torget dekket med blomsterblader som virvlet rundt i kveldsbrisen.













Jeg ble sittende i Badeparken ved rådhuset etter barnetoget og bare suge inn stemningen. Folk koste seg, pratet og seg sakte avgårde til andre opplevelser, private selskap, tivoliet eller for å få en matbit, is og pølser ved de ulike tilbudene. Det ble nok mye tålmodig venting i køer.

Badeparken foran rådhuset

Et gløtt ned mot dammen og skulpturene.

Frihet til

Det var 1. mai i går. Både SV, Ap og fagbevegelse fokuserte på hvordan de konservative har stjålet frihets-begrepet fra dem. Det ble henvist til den franske revolusjon og kampropet "frihet, likhet og brorskap". Sikkert mye rett i alt dette. For meg satte det imidlertid også mange flere tanker og minner.

Da jeg var 19 år, var jeg med på YMCA/KFUM's verdenskonferanse i Stavanger.  Temaet den uken

var: "Freedom to belong, to serve, to love and to belive." Frihet til å tilhøre, tjene, elske og å tro.

Dette har sittet i meg siden. Frihetsbegrepet er rikt og mangfoldig. Det rommer viktige menneskeretter og er en understreking av alt vi ikke må være bundet av. Ytringsfrihet og frihet til å velge livsform og tro/overbevisning er viktige for å kunne leve et fullverdig liv. Det finnes et utall av ulike aspekter.

Friheten kan også missbrukes til egoisme. Vi kan bruke vår frihet til å forbruke av jordens ressurser slik at det ikke blir nok til alle eller til kommende generasjoner. Vi kan bruke vår egen frihet slik at de begrenser andres nødvendige muligheter. Vi kan bruke vår såkalte frihet til ting som egentlig ødelegger oss selv. Vi i Norge kan.spise oss mette hver dag (frihet fra sult), men velger ofte et kosthold som fører til overvekt og påfølgende dårlig helse .Eller vi hevder vår frihet til å kunne røyke eller drikke alkohol når vi føler for der, uten å ta hensyn til omgivelsene eller egen helse. Vi vil bare bruke vår frihet.

Som nevnt har temaet fra min ungdom sittet i meg. Friheten er ikke bare fra å være ufri. Den inneholder også muligheter til noe. Der liker jeg å bruke uttrykket: Frihet til.

Frihet til å tilhøre/tilhørighet - det å ha en tilhørighet vil lett bli missforstått som mangel på frihet. Men en trygg tilhørighet er en basis og en trygg havn. En base jeg trenger for å utforske nye sider ved livet. Tilhørigheten gir meg trygghet til å ta utfordringer og nye muligheter, eller tar imot meg når livet blir for vanskelig.
Frihet til å tjene - det å kjenne at jeg er i tjeneste for medmennesker eller naturen er også en grunnleggende frihet.  Å tjene er ikke ensbetydende med ufrihet og slaveri. Jesus sier om seg selv at han er kommet til jorden for å tjene. Han utfordrer også oss til å tjene hverandre. Å tjene kan gi noen av de mest betydningsfulle erfaringene i livet.  Å kunne være til tjeneste er kanskje mer berikende enn vi tenker oss.
Frihet til å elske - er er den store muligheten. Vi elsker fordi ha (Gud) elsket oss først. 1. Joh 4.13. Jesus ber oss elske vår neste som oss selv. Altså først elske oss selv, gjerne som en avspeiling av den kjærligheten Gud gir oss gjennom å skape oss og bære oss dag for dag. Deretter kan vi bringe denne kjærligheten videre til våre nærmeste og alle dem vi møter i vår hverdag. Kjærligheten strekker seg ut over oss selv, gir livet en dypere mening enn våre egne behov og vår lyst. Den når også enda videre. Selv når vi er berøvet mye av den øvrige frihet er vi fri til å elske. Jesus utfordrer oss til også å elske våre fiender, - kanskje dette er den ultimate frihet vi kan strekke oss mot?
Frihet til å tro - er vår dypeste frihet. Tros-frihet er festet i FN's menneskerettserklæring og i grunnloven. Samtidig trues denne friheten mange områder rundt i verden. Dette er en frihet vi trenger, men som vi samtidig må verne om. Også overfor annerledes troende enn oss selv. - Selv uten fysisk og annen ytre frihet , ar vi frihet til å tro.

Siden sommeren 1966 har temaet Frihet til hengt fast ved min bevissthet. Friheten må brukes til noe - noe positivt, byggende, noe utenfor meg selv. Den må brukes. Den må stadig erverves. Vinnes på nytt. Vi kan ikke holde på den.